Jeg tror at de fleste kan skrive under på at dette er «den beste mammaen i hele verden.» For meg er dette i hvert fall noe jeg ville sagt meg enig i. Moren min har gitt meg så mye kjærlighet, varme og glede i livet at jeg aldri kommer til å kunne takke henne nok. Men jeg syns dessverre at det er alt for mange mødre som ikke får den oppmerksomheten de fortjener for alle timene de bruker på å kjøre barn til treninger, lage mat, vaske opp og vaske og alt annet som går inn under «jobben» å være mamma. Denne historien er om dette temaet, og jeg tror den er funnet på for å belyse nettopp dette faktum – at det å være mamma er så mye mer enn en jobb. Det er en livsstil. Les hvordan denne mammaen forklarer på et utmerket vis for en snobbete fremmed akkurat hva det innebærer å være mor. Jeg syns dette er genialt!
Jeg hørte en gang om en kvinne som het Emily, og hun skulle fornye førerkortet sitt hos det amerikanske transportsystemet. Hun fikk spørsmålet om hva slags jobb hun hadde, og hun tvilte litt på hvordan hun skulle sette en tittel på seg selv.
“Det jeg prøver å spørre om,” forklarte resepsjonisten, “er om du har en jobb eller om du er…”
“Selvfølgelig har jeg en jobb”, freste Emily tilbake, “jeg er mamma.”
“Vi godkjenner ikke tittelen mamma som yrke. Husfrue er derimot ok”, svarte resepsjonisten med ekstra trykk denne gangen.
Jeg glemte bort historien hennes helt til jeg befant meg i samme situasjon. Denne gangen var det med kommunehuset i byen. Kvinnen som tok meg i mot var åpenbart en ordentlig karrierekvinne, snobbete, effektiv og satt garantert med en fin yrkestittel.
“Hva jobber du med?” spurte hun bestemt, med en litt nedlatende tone.
Hvorfor jeg svarte det jeg gjorde, vet jeg ikke, ordene bare rant ut av meg.
“Jeg er forskningsassistent innenfor området barneutvikling og menneskelige relasjoner.”
Kvinnen sto fast, og pennen i hånden rikket seg ikke en millimeter. Hun kikket opp på meg som om hun hadde hørt feil. Jeg ramset opp tittelen min nok en gang, og la ekstra trykk på de viktigste ordene. Senere så jeg på når hun skrev ned tittelen min på skjemaet med en tykk, svart penn.
“Kan jeg spørre”, sa kvinnen med interesse i stemmen, “nettopp hva arbeidsoppgavene dine er?”
Rolig og uten å tvile hørte jeg meg selv svare: “Jeg har et pågående forskningsprogram i laboratoriet og ute i feltet (det vil si innendørs og utendørs).”
“Jeg jobber med eksamensoppgaven min og har allerede fått fire fine diplomer (de fire døtrene mine). Jobben min er selvsagt en av de mest krevende jobbene man kan ha (er det noen mødre som ikke er enige?) og jeg jobber ofte 14 timer lange skift (24 timer er vel egentlig nærmere sannheten). Men jobben er mye mer utfoldende enn de fleste andre jobber, og belønningen kommer oftere i personlig tilfredstillelse enn penger.”
Kvinnens stemme ble fylt med respekt når hun fylte ut skjemaet og når hun var ferdig, reiste hun seg opp og fulgte meg personlig til døren.
Jeg kjørte inn i garasjen min, opprømt over min fine nye yrkestittel, og ble møtt av lab assistentene mine – 13, 7 og 3 år gamle. I andre etasje av huset kunne jeg høre det nye forskningsprosjektet vårt (min 6 måneder gamle baby) i barneutviklingsprogrammet teste ut en ny type høylytt sangmønster.
Jeg kjente seierens sødme! Jeg hadde vunnet over byråkratene! Og jeg hadde havnet inn i registrene som en person viktigere og mer uerstattelig for menneskeheten enn bare “en vanlig mamma”.
Å være en mamma: for en fantastisk karriere. Spesielt når det fins en fin tittel på døren.
Med denne logikken blir alle bestemødre “senior eksperter innenfor området barneutvikling og menneskelige relasjoner”, mens tanter blir “konsulenter innenfor området barneutvikling og menneskelige relasjoner”. Snakk om fine titler, eller hva?
DEL denne hvis du også syns at det å være mamma er den fineste “jobben” man kan ha!
