Helsepersonellet er de aller største heltene i den krisen vi nå står overfor. De er ikke bare profesjonelle i yrket sitt, men de viser også en enorm medmenneskelighet til pasientene og deres pårørende.
Sykepleieren Sophie Bryant-Miles er et godt eksempel på det.
Her er hennes historie.
Da den nyutdannede sykepleieren Sophie Bryant-Miles nylig ankom for sitt nattskift på sykehuset i England, hvor hun jobber, fikk hun høre om en ung mann som hadde blitt innlagt med Covid-19. Den unge mannen lå på intensivavdelingen og håpet om at han skulle overleve sykdommen hadde begynt å forsvinne, rapporterer BBC News.
I det samme rommet som den unge mannen lå, lå også en annen person. Mannens kjæreste. Hun fortalte Sophie at de hadde vært sammen i femten år, men at de fremdeles ikke hadde rukket å gifte seg, og nå var kjæresten hennes i ferd med å forsvinne for alltid.
Sophie brøt sammen av kjærestens ord. Hun ville ikke at døden skulle komme i veien for kjærligheten, så hun bestemte seg for å gjøre noe med saken.
Sophie riktige til sykehuspresten Joe Fielder og spurte om han kunne vie paret omgående.
Dette forteller Sophie selv om det som så skjedde:
«Joe sa at han ikke kunne gjennomføre et juridisk bindende bryllup, men at han kunne komme og vie dem likevel. Begge kunne få si «ja» til hverandre og «til døden skiller dem ad». Akkurat som man sier i et vanlig bryllup.
Joe kom og vi lagde ringer ut av aluminiumsfolie. Samtidig fikk vi parets datter til å bli med via FaceTime», forteller hun og fortsetter:
«Det var et utrolig vakkert bryllup og Joe var lysende. Han hadde laget program med parets navn på, alle låter og bønner, alt var akkurat som i et vanlig bryllup. Bortsett fra at alle måtte ha på seg beskyttelsesutstyr, men det var alle inneforstått med».
Paret ønsket seg en bryllupsfotografering, så det fikset vi også. Vi prøvde virkelig å lage et så fint bryllup som mulig.
Kjæresten forstod at dette var de siste timene med partneren. Heldigvis kommer hun alltid til å kunne tenke tilbake på denne fine stunden, forteller Sophie og avslutter:
«Det endte med at alle bare gråt».
Også presten Joe forteller om hvordan han opplevde denne følelsesladde stunden.
«Legene hadde fortalt at pasienten ikke kom til å overleve natten, så jeg gjorde en tjeneste og arrangerte et bryllup veldig likt et vanlig kirkebryllup.
Pasienten gjorde sitt beste for å få ut ordene, men innimellom var det vanskelig på grunn av pusteproblemer. Hans kjæreste gjorde også sitt beste for å si sin del, men hun syntes det var vanskelig på grunn av gråten.
Familien gråt og lo samtidig.
Alt dette ble gjort i beskyttelsesutstyr. Det var surrealistisk. Men pasienten kunne sovne inn vel vitende om at han endelig hadde giftet seg med kjæresten sin. Og familien hans kommer alltid til å vite at han fikk gjøre nettopp det.
Kjæresten er også takknemlig for at hun fikk oppleve dette.
Man må virkelig gjøre de små tingene som gjør at pasientene føler at de blir behandlet med verdighet, for at de skal føle seg elsket og tatt vare på.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å feire din kjærlighet og forevige den på denne måten», avslutter Joe.
Pasienten døde noen timer senere. Per nå har hverken kona eller datteren orket å kommentere hendelsen, men de har gitt samtykke til at historien publiseres, rapporterer BBC News.
Til denne familien og til alle andre mennesker som har mistet sine nære og kjære. All kjærlighet og styrke til dere.
Hvil i fred.
