Når Danny Wakefield, fra Seattle, USA, forlot hjemmet sitt for en stund siden hadde han ingen anelse om at en liten gest i all velmening skulle forandre en fremmeds, og også hans eget liv.
Kvelden i forveien hadde Danny vært på en veldig vellykket date og bestemte seg for å legge en solsikke på kvinnens bil. Men akkurat når han skulle utføre det fikk han kalde føtter. De hadde akkurat vært på en date og han innså at han kanskje gikk for fort frem. Så han tok solsikken med seg på vei til jobb i stedet for. Ett stopp senere på den lokale kaféen hvor han pleier å drikke morgenkaffen sin, så han at en kvinne satt og gråt stille for seg selv.
Danny fikk en følelse. Som en magnet, beskriver han selv, så ble han dratt mot kvinnen. Han følte at hun trengte solsikken han hadde. En enkel gest i all velmening, som forhåpentligvis skulle løfte dagen hennes.
Men for denne kvinnen skulle det bety så mye mer enn det.
”I går kveld kjøpte jeg en solsikke for å sette på vinduet til noen jeg hadde blitt sjarmert av. Men etter en viss ettertanke feiget jeg ut siden vi akkurat hadde vært på en date. Jeg tok med meg solsikken dagen etterpå. Jeg tenkte at jeg kunne gi den til en fremmed som en fin gest. Det som skjedde i stedet for har jeg fortsatt ikke ord for å uttrykke.”
”Mens jeg satt å drakk morgenkaffen min på den lokale kafeen (som jeg vanligvis tar med meg) så jeg en kvinne som leste noe i stillhet med tårer som rant nedover kinnene hennes. Det var som om det var en magnet i solsikken som ble dratt til henne. Derfor visste jeg at jeg måtte gi solsikken til henne.
Når jeg gikk bort til bordet hennes, sa jeg: «Hei, unnskyld meg. Jeg har denne solsikken som jeg håpet på å gi til en spesiell person og den jeg hadde i tankene ble ikke aktuelt, men jeg føler at du også er spesiell, så jeg vil at du skal ha den».
Før jeg hadde gitt henne blomsten reiste denne fremmede seg og klemte meg med tårer som rant ned kinnene og et smil som om jeg var noen hun en gang hadde elsket og mistet. Det var det hun sa til meg etterpå som jeg fortsatt prøver å graspe.”
”Hun gråt siden forloveden hennes hadde omkommet for en uke siden – bare måneder før de skulle gifte seg. På den første daten de hadde sammen hadde han hatt med seg en solsikke, og fra og med den dagen, fortsatt å gi henne solsikker siden hun var lyset i livet hans.
I dag, gjennom meg, mente hun at han kunne vise at hun alltid skulle være solstrålen i livet hennes og at vi mennesker kan sende varme og kjærlighet som går forbi deres egen styrke.”
”Jeg er ør og føler meg naken. Du vet aldri hvor mye en simpel gest i form av en blomst kan forandre noens liv, og til og med ditt eget. Livet handler om å gi og hjelpe andre. Jeg oppfordrer dere alle til å finne en måte å gjøre noens dag litt lysere på og spre kjærlighet rundt dere. Du vet aldri hva det kan føre til.
Del historien min videre og gi litt ekstra kjærlighet i dag.”
Siden Danny publiserte historien sin på Facebook har over 178 000 mennesker likt det og nesten 80 000 spredt budskapet hans om å gi til hverandre videre. Gjør det du også, hvis du ble rørt av denne fortellingen!
