Av og til trenger vi noen som bare er der for oss. Det er ikke nødvendigvis de store gestene, men det å la noen få vite at de ikke står alene som ofte betyr aller mest.
Dette innlegget ble delt av politiet i den svenske byen Lund, og begynte å spre seg på sosiale medier på søndag. Det er en trist historie om noe som ingen barn skulle behøve å bli vitne til, men det er også en inspirerende fortelling om en ung gutts mot og et bevis på hvor mye det kan bety å ha noen som bare er der.
Denne historien rørte meg bokstavelig talt til tårer, og jeg håper at så mange som mulig får mulighet til å lese den. Sammen kan vi gjøre en forskjell.
Politiet skriver:
«Takk for at du var der …»
En gutt, som ikke engang er blitt tenåring, ringer. Han er trist og opprørt og sier at pappa slår mamma.
Vi skynder oss dit og blir møtt av en gråtende kvinne og to triste barn. En beruset mann er også i huset.
Jeg tar gutten som ringte til siden. Vi går inn på rommet hans og lukker døren. Vi vil ha litt fred og ro. Han forklarer hva som har hendt mens tårene strømmer nedover kinnene. En klok gutt – jeg blir imponert over måten han forteller og formulerer seg på. Etter en stund har han fått samlet seg igjen. «For en drittdag det har vært», sa han og smilte til meg. Vi begynner å snakke om andre ting. Skolen, videospill, fremtidsdrømmer og venner. Særlig sistnevnte – vennene …
«Kan jeg ringe kompisen min som jeg var med tidligere?» spør han. «Selvfølgelig», svarer jeg.
Han plukker opp telefonen og tørker bort en tåre fra kinnet.
Vennen hans svarer og gutten sier:
«Hei. Det er meg. Jeg ville bare si takk for at du var der for meg.»
Wow. For en fyr…
/ Lundapolitiet Cammo
Del gjerne historien slik at flere kan bli inspirert av denne modige unge gutten!
