Det var i begynnelsen av august at Lisa Lemming Jackson var å handlet på den lokale matbutikken i Georgia, USA.
Det var i begynnelsen av august at Lisa Lemming Jackson var å handlet på den lokale matbutikken i Georgia, USA.
Når hun vandret mellom varehyllene fikk hun plutselig øyekontakt med en eldre herre i slitte klær. Han så ut som han trengte hjelp.
Og magefølelsen var rett – les Lisas egne ord om hendelsen nedenfor:
”Har akkurat tilbrakt rundt 2 timer med en eldre herre på supermarkedet. Det hele startet med at jeg smilte mot ham, og vi fikk øyenkontakt…
Når jeg gikk forbi ham så det ut som han trengte noe. Jeg gikk tilbake og spurte om jeg kunne hjelpe ham. Øynene hans ble fylt med tårer, og han sa:
«Jeg har kolonkreft (tykk- og endetarmskreft) og det har skjedd en ordentlig fæl ulykke.. Hvis jeg reiser meg opp fra vognen kommer alle til å finne ut av det… Hva skal jeg gjøre?»
Synet av den fortapte verdigheten etterlot meg med en klump i halsen.
Jeg så til at personalet hentet papir og underbukser kjapt. De tok ham diskret med til personaltoalettet hvor han fikk nye klær.”
”Han gråt og ba om unnskyldning.
Han sa at han måtte skyndte seg siden konen hans var ensom. Når vi gikk til kassen oppdaget vi at alle varene hans var pakket og på ett eller annet vis betalt for.
Han gråt enda mer.”
”Han fortalte at han hadde vært med i både Vietnam- og Koreakrigen og at han elsket landet sitt, men helt til i dag hadde han trodd at landet hans hadde glemt ham.
Vi gråt og jeg delte mine egne bekymringer og redsler med ham… Han ga meg noen gode råd og oppmuntret meg til å tro at menneskeheten kanskje fortsatt bryr seg om hverandre.
I dag fikk jeg et bevis på det.»
Jo visst er denne kvinnen et veldig bra eksempel på at små gjerninger kan bety så mangt?
Dela gärna historia vidare om du håller med!
