Denne artikkelen er skrevet av vår kollega Ewa Dabrowski hvor hun forteller sin families historie fra de skjebnesvangre krigsårene. Vi deler den videre i en norsk oversettelse.
1. september 1939 ble startskuddet for andre verdenskrig da tyskerne angrep Polen. Noe av det første som ble gjort var å samle jøder i ghettoen.
Nazistene begynte å bygge konsentrasjonsleirer for å kunne sette «Generalplan øst» til verks – en etnisk rensing av jøder, sigøynere, polakker, homofile og funksjonshemmede.
Den første konsentrasjonsleiren ble bygget allerede i 1933 og der ble politiske fanger plassert.
Mellom 1937 og 1939 gikk byggingen av konsentrasjonsleirer i gang for fullt, og ved krigens slutt i 1945 eksisterte det 730 konsentrasjonsleirer.
Fangene ble brukt som arbeidskraft i industrien, noe tyskerne hadde et stort behov for under krigen. Målet for nazistene var å utrydde alle jøder i Europa.
Auschwitz bestod av tre deler, der Auschwitz II – Birkenau var en ren dødsleir. Under andre verdenskrig ble 1 300 000 personer sendt til Auschwitz, 1 100 000 ble myrdet hvorav 1 000 000 var jøder.
Min farmor kom til Sverige med de hvite bussene, hun veide 30 kilo. De hvite bussene ble sendt av den svenske greven Folke Bernadotte for å redde skandinaviske krigsfanger ved krigens slutt.
Bussene var hvite med påmalte røde kors for at de ikke skulle bli bombet.
Mellom 15 000 og 30 000 ble reddet og de fleste var fra skandinavia, men i de siste ukene av krigen, brøt krigsadministrasjonen sammen og de hvite bussene tok med seg andre også.
Minst 4000 jøder skal ha vært blant de som ble reddet.
I 1932 ble min onkel Moses født. Fra han var 5 år gammel jobbet han i en glassfabrikk under Schutz-Staffelns (SS) ledelse.
Ironisk nok betyr SS «sikkerhetsvakter» og de var opprinnelig Hitlers egne sikkerhetsvakter, men ble senere en paramilitær avdeling som avlød Hitler under hele andre verdenskrig.
Glassfabrikken lå i nærheten av SS» hovedkvarter i den polske byen Piotrokov der Moses ble født. Barna utgjorde en god arbeidskraft fordi deres små hender kunne polere glass som voksne hender var for store for.
Han fikk jobbe på fabrikken i tre år før han sammen med sin mor Miriam ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrük.
Min farfar ble sendt til konsentrasjonsleiren Buschenwald. Miriam ble drept og Moses ble sendt videre til konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, der har ble tatt hånd om av en kvinne som senere fikk kallenavnet «Engelen fra Bergen-Belzen».
Dette fordi hun tok seg av og reddet mange foreldreløse barn. Etter krigens slutt ble Moses sendt til et barnehjem i Sverige.
Etter krigen lette min farfar Saoul i over ett år før han fikk høre at en del barn hadde blitt tatt med til Sverige. Han reiste dit for å lete og klarte å finne sønnen sin.
Min farmor Rosa og farfar Saoul møttes i Sverige. Begge deres foreldre hadde blitt drept, seks av farmors syv søsken hadde blitt drept. Farfars første kone og alle hans seks søsken hadde blitt drept.
I dag er det ikke mange overlevende fra Holocaust igjen. Derfor er det viktig at vi ikke glemmer og fortsetter å fortelle så historien aldri vil gjenta seg.
Her kan du se skrekken som dronene har filmet:
Jeg skriver dette til minne om 6 millioner jøder og alle andre som ble drept under Holocaust.
Del gjerne denne historien videre, den må aldri noensinne bli glemt.
/Ewa Dabrowski
