Det var 6. mai i 1995 at den tragiske hendelsen inntraff.
Drapet som skulle ryste hele Norge. Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept av en lokal sauebonde, bare et steinkast unna sitt hjem på Karmøy.
Ifølge TV 2 var den siste observasjonen av Birgitte i live kvelden før. Hun skal ha forsøkt å få skyss hjem etter å ha tilbragt kvelden på et bedehus før hun reiste til sentrum i Kopervik.
Birgitte skal ha haiket fra bedehuset til Kopervik.
Hun ble beskrevet som en beskjeden, snill og smilende jente.
Nå, 26 år etter den grusomme tragedien, er det fremdeles ingen som vet hva som egentlig skjedde med Birgitte Tengs den kvelden.
Det vi vet med sikkerhet er at hennes dødsfall ikke bare rystet et lokalsamfunn, men en hel nasjon.
Det er ingen som skal miste livet sitt så ung.
Fetterens tilståelse
Det skulle ta to år før noen ble pågrepet og siktet for drapet. Mannen som til slutt ble siktet var Birgittes egen fetter.
Han var 19 år gammel da han ble pågrepet 8. februar i 1997. Til å begynne med nektet han for at han hadde noe med saken å gjøre. 17 dager senere tilstod han drapet på kusinen.
Nok en gang var en nasjon rystet.
Og sjokket ble ikke mindre da fetteren omsider trakk sin tilståelse og hevdet den ble fremprovosert etter et omfattende avhør og langvarig press fra politiet, det skriver NRK.
Til tross for at han trakk tilståelsen ble han fremdeles tiltalt og stilt for retten.
Han ble i første omgang dømt til 14 år i fengsel og skulle betale oppreisning til Birgittes foreldre på 100 000 kroner. Senere ble han frifunnet i lagmannsretten, men måtte fremdeles betale oppreisningen.
Fetteren tilbrakte totalt 495 dager i varetektsfengsling, ifølge Bergens Tidende.
Så stod politiet nok en gang på bar bakke. Birgittes fetter var frifunnet, og en drapsmann gikk fremdeles rundt i samfunnet.
Dette helt frem høsten 2021.
Mann i 50-årene siktet
Tidlig i september kom nyheten om at politiet hadde siktet en person for drapet på Birgitte Tengs.
Mannen er i 50-årene og skal være bosatt på Haugalandet. Han har tidligere vært en del av etterforskningen, men ble aldri siktet for drapet.
Mannen erkjenner ikke straffeskyld.
Sjokket var stort – ikke bare for det norske folk, men spesielt for Birgittes familie. Hennes foreldre har de siste 25 årene trodd helt og holdent at det var fetteren som stod bak den grusomme hendelsen.
Etter siktelsen kunne bistandsadvokat Erik Lea ifølge VG, si dette om saken:
– Hvis dette nye er riktig så er det jo mye som taler for at foreldrene til Birgitte har tatt feil. De har levd i den tro i 25 år at det var fetteren som stod bak
Dette er ikke første gang den siktede har blitt trukket frem som mulig gjerningsmann. Det har han tidligere blitt i boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?», skrevet av forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr.
Grunnen til at han trakk frem den siktede som mulig gjerningsmann var fordi han ønsket å fremheve det han omtaler som «politiets dårlige etterforskning».
– En psykolog tipser politiet om denne mannen fire dager etter drapet på Birgitte. Det psykologen forteller er oppsiktsvekkende: fem år tidligere hadde han forsøkt å kvele henne, hadde ikke snoren han kvalte henne med røket, ville hun høyst sannsynlig dødd. Politiet trodde han kunne være til soning og la tipset til side, forteller Jahr til Newsner.
Det var psykolog Jorunn Øpsen som ble overfalt i sitt hjem av den nå siktede mannen, det skriver TV 2.
– Da hun ble drept, begynte jeg å tenke på at det kunne være en sammenheng, sa hun i dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte» som gikk på kanalen.
Nå som han er siktet har hun uttalt at det har tatt utrolig lang tid. Hun forklarte at hun stod frem i håp om å kunne hjelpe familien til Birgitte.
– For meg har det ikke noe stor betydning nå. Forhåpentligvis har de tatt rett denne gangen, sa hun til TV 2.
Knallhard kritikk
Bjørn Olav Jahr har mye kunnskap om denne saken og har vært tydelig på hva han syns om politiets etterforskning av Birgitte Tengs-saken på 90-tallet.
Da han skrev boken sin ble han overrasket over valgene de tok.
– Ja, det overrasket meg at etterforskningen kunne være så katastrofalt dårlig. Også jeg trodde bedre om norsk politi. Det er særlig de taktiske valgene som fremstår som helt hodeløse. De låste etterforskningen i halvannet år til en mann med langt lyst hår, dette fordi det var funnet et slikt hår i Birgittes hånd. At håret i realiteten tilhørte en kvinne gjør det jo bare enda mer uforståelig, sier han til Newsner.
Håret han refererer til var først antatt å tilhøre en mann med langt lyst hår, og dermed Birgittes drapsmann. Beviset ble lagt bort i 1996 fordi de fant ut at det faktisk var Birgittes eget hår, ifølge NRK.
– Deretter er jeg overrasket over hvor sikre de tilsynelatende kunne være på at det var Birgittes fetter som sto bak da de «snudde bunken» – ettersom det nevnte håret nå likevel skulle tilhøre Birgitte. Denne mistanken var kokt sammen på særdeles tynt grunnlag. Metodene som ble brukt for å manipulere frem en tilståelse der fetteren til slutt ga etter og trodde på politiets historie og dermed tilsto et drap han ikke husker å ha begått, vil man heldigvis i dag ikke vedkjenne seg. Politiets elendige etterforskning går som en rød tråd gjennom hele boken jeg skrev, sier Jahr i et nytt intervju med Newsner.
Sør-Vest politidistrikt har blitt gjort oppmerksomme på kritikken, og politiadvokat Fredrik Martin Soma sier følgende til Newsner:
– Påtalemyndigheten har ansvar for å kontrollere politiets etterforsking. Forsvarer og bistandsadvokat fører også på sin måte kontroll med etterforskingen, blant annet gjennom muligheter til å holde seg orientert om sakens status og utvikling og å begjære etterforskningsskritt. Domstolen er også sentrale i den forbindelse, i denne fasen blant annet ved behandling av påtalemyndighetens fengslingsbegjæringer. Ytterligere kontroll og evaluering av etterforskningen er ikke naturlig i denne fasen av etterforskningen.
Så gjenstår det å se om den siktede mannen i 50-årene blir domfelt.
Skal vi endelig få et svar på hvem det var som faktisk drepe Birgitte Tengs?
– Det er ellers verdt å merke seg at mannen benekter enhver befatning med ugjerningen og viktig å ha i mente at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier Bjørn Olav Jahr.
Det er selvsagt viktig at ikke nok en mann blir utsatt for samme behandling som Birgittes fetter, spesielt fra offentligheten.
Det som er viktig her er at rett gjerningsmann blir straffedømt. Det gjenstår å se om den 26 år gamle drapssaken blir løst en gang for alle.
Hvil i fred, Birgitte ?
Les mer fra artikkelserien «Krimfredag» her.
