Den folkekjære norske artisten fra Sogndal, Tone Damli har helt siden hun deltok i «Idol» i 2005 tatt det norske publikum med storm.
17-åringen som deltok i det populære talentprogrammet, fylte i går 34 år. Damli har dermed levd halve livet sitt i rampelyset og det har satt sine spor.
Etter «Idol» fortsatte Tone med musikk-karrieren. I tillegg til musikkopptredener, deltar artisten i ulike TV-program og har sin egen podkast «Råning med Tone«.
I podkasten inviterer hun ulike kjendiser med på en kjøretur for å snakke om stort og smått.
For tiden kan vi også se Tone i det populære reality programmet «Kompani Lauritzen«. Her er Tone en av de mest populære deltakerne.
LES OGSÅ: Kompani Lauritzen-aktuelle Tone Damli – fikk tidenes tårevåte sjokk når hun kom hjem fra innspilling
Livet i rampelyset
Artisten har ikke bare fått oppmerksomhet i forbindelse med musikken opp igjennom.
Privatlivet og kjærlighetslivet til Tone har også vært en kilde for kommentarer og rykter. Noe Damli selv har opplevd som svært tøft, forteller hun til Se og Hør.
– Jeg har levd halve livet mitt i dette «lyset», og har etter hvert skjønt at det ikke bare betyr oppturer. Det lærer én seg på en måte å leve med, selv om det er fryktelig kjipt når det negative står på. Men jeg tenker at det likevel har gått og går veldig bra. Og jeg er fortsatt veldig glad for at jeg får gjøre det jeg gjør, forteller hun til Se og Hør.
Ryktene og kommentarene rettet mot Tone har preget hun, og ført til at hun har et behov for å ha trygghet rundt seg.
– På ett vis har det gjort meg ganske sterk. Men samtidig har jeg fått sosial angst på et vis. Og det er ikke bra. Jeg er utadvendt fortsatt, altså, men jeg trives ikke lenger på store fester, da har jeg heller lyst til å stå i et hjørne med folk jeg er glad i. Jeg kjenner at jeg trenger trygghet rundt meg.
Ovenfor bladet understreker likevel Damli at det er de mange oppturene som sitter sterkest i minnet når hun tenker tilbake på alt hun har vært igjennom.
Det viktigste er at du har det bra Tone! Vi ønsker deg alt godt.
