Raymond Johansen har i et helt år kjempet mot smittetrykket i Norges hovedstad, Oslo.
Jobben har vært alt annet enn enkel.
Han har innført strenge tiltak, stengt ned, åpnet opp med optimisme – for å så stenge ned igjen.
Han har vært budbringeren av dårlig nytt, den som har måttet heve stemmen sin, den som har måttet være streng og ta avgjørelsene ingen egentlig vil ta.
Det har vært flere titalls pressekonferanser, det har vært tøffe spørsmål fra pressen og det har ofte vært en skuffet og preget befolkning som mottar budskapene.
Ett år har han stått i stormen, og han står fremdeles stødig.
Til tross for både økning i smittetall og kritikk, blant annet fra Molde-ordføreren, virker det som om Raymond Johansen beholder roen, troen og motet.
Dødsfall traff som et lynnedslag
Men forrige uke ble ting litt ekstra tøft. Raymond Johansen mistet en nær kollega, en god venn. Nyheten traff som et lynnedslag, rett før han skulle ut og holde ny pressekonferanse.
LES OGSÅ: Munnbind forsøpler Oslo: – Vi er bekymret
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen døde tirsdag 9. mars. Han våknet ikke opp, han gikk bort i eget hjem, det ble opplyst at dødsårsak trolig var hjertesvikt.
Raymond Johansen får beskjeden rett før han skal ha ny Oslo-pressekonferanse.
Gjennomførte pressekonferanse rett etter han fikk vite at vennen var død
Pressekonferansen blir noe forsinket, men den gjennomføres.
Hans-Christian Gabrielsen var Raymond Johansens venn – de hadde vært venner i mange år.
Raymond Johansen nevnte dødsfallet i starten av pressekonferansen, og var tydelig berørt, men det tok ikke lang tid før han gikk over til temaet han var der for å snakke om. Corona og tiltak i hovedstaden. Han sto støtt, og han gjennomførte tilsynelatende uten problemer.
Dette følte han egentlig
Nå forteller han sannheten bak den prestasjonen til Dagbladet.
Han sier at det å stå i alt, det handler om automatikk. Når klokka ringer står han opp og går tur med hunden sin, før han spiser frokost og tar fatt på dagen – alle oppgavene som venter ham. Samtidig innrømmer han at situasjonen rundt Hans-Christian Gabrielsen føles uvirkelig.
– Man må jobbe veldig med å isolere følelser, og det har jeg gjort ganske mye det siste året. Det har vært noen veldig krevende uker nå, sier han til Dagbladet.
– Lyst til å gråte
Han tar opp tirsdagens pressekonferanse som et eksempel på at man i situasjoner kan ha behov for å isolere følelser.
– Man har jo veldig lyst til å gråte i den type krevende situasjoner. Men så er det så mye å gråte for, og så kommer den forferdelige tragedien med Hans-Christian på toppen av alt. Jeg må først og fremst være en leder for byen i den situasjonen som vi står i. Så, ja, jeg isolerer og utsetter å kjenne på mange ting, og jeg har levd lenge nok til å vite at det har sin pris, men det går, sier han til avisen.
Det er lett å glemme at de som tar vanskelige avgjørelser, innfører nye tiltak og jobber med politikk også er «helt vanlige mennesker». Tragedie og vonde hendelser rammer også dem.
Nå viser vi medfølelse, varme og omtanke overfor Raymond Johansen som har mistet en nær venn.
Legg igjen et hjerte i kommentarfeltet under, og gi gjerne en tommel opp!
