De siste årene har vært tøffe for de som sitter med makten rundt om i Norge.
Pandemien slo hardt ned i våre liv og vi stod plutselig overfor det som kun kan beskrives som en umulig situasjon.
Det var ingen som visste med sikkerhet hvilken fremgangsmåte som var den aller beste, og det var opp til våre folkevalgte å ta oss gjennom den vanskelig tiden.
Det kan ikke ha vært en enkel oppgave. Det er jo sånn i politikken at nesten alt du gjør blir utsatt for kritikk.
Å skulle sette inn harde og inngripende tiltak på nasjonal og lokal basis må være tungt – men dersom det er nødvendig så må man stå i det.
Raymond Johansen har fungert som byrådsleder i Oslo gjennom store deler av pandemien, en by som har vært hardt rammet av smitte.
Hans rolle har vært å prøve sitt aller beste å holde borgerne i Oslo trygge samtidig som det har vært viktig for han å beskytte næringen i hovedstaden.
Det er som kjent mange restauranter og utesteder i byen og servicebransjen er nok den som har vært hardest rammet i pandemien.
Til tross for kritikk fra både borgere og andre politikere ser det ut til at vi har kommet oss noenlunde helskinnet gjennom pandemien så langt.
Nå derimot, er det en helt annen tragedie som har rammet Raymond.
Han kan dele på sin Facebook-side at han er i sorg.
Mistet hunden sin
I vanskelige tider er det ingenting som kan gi så mye trøst som en firebent bestevenn. Det er nok flere som kan kjenne seg igjen i det.
Kjæledyrene våre blir en del av familien vår, og det å miste et husdyr kan være utrolig sørgelig.
Nå har dessverre Raymond Johansen mistet sin bestevenn – det deler han selv i et innlegg på Facebook.
Dette skriver han:
«Min turkamerat, jaktkamerat og bestevenn har dratt til de evige jaktmarker. Vil savne de daglige velkomsthilsener med en sko munnen enten jeg bare hadde vært i postkassa eller på ukesreise. Han fylte alle hverdagene mine med tur, griseører og masse kos. Lille Xavi vil bli savnet og dette gjør så vondt.«
Det er mange som har lagt igjen støttende ord i kommentarfeltet til Raymond.
«Du verda kor mykje dei betyr for oss, dei firbeinte kameratane våre. Så mykje glede dei gjev oss,» er det en som skriver.
«Poter setter spor i hjertene våre. Jeg har vært gjennom det der fem ganger, etter tre hunder og to katter. Jeg ville ikke bytta bort ett minutt sammen med de dyra mot et liv uten sorg. Sorg, enten det er over to- eller firbeinte, betyr at man har vært glad I noen. Jeg trakter ikke etter et sorgfritt liv, kan godt gå gjennom det fem ganger til. Ha det fint med minnene, Raymond,» skriver en annen.
«Kondolerer Raymond. Det er skikkelig trist og leit. Heldigvis har vi mange gode minner etter de firbente som aldri forsvinner,» skriver en tredje.
Huff Raymond, dette var veldig trist å høre. Vi kondolerer og sender deg varme styrkeklemmer nå!