Lars Monsen er for mange kjent som en villmarks- og ekspedisjonsfarer. I tillegg til en rekke tv-programmer fra villmarkslivet, har han også skrevet flere bøker om utfluktene sine. Men før han ble bergtatt av naturen og villmarkslivet, hadde Monsen en vond fortid med alkoholmisbruk.
Vi er vant til å se Lars Monsen i naturomgivelser fra hans mange villmarksekspedisjoner. I fredagens episode av Lindmo forteller Monsen derimot om noe ikke så mange kjenner til, det som er en vond fortid fra før han fant gleden i naturen.
Det er i forbindelse med hans nye biografi «Mitt liv», skrevet av Kjetil Østli, at han gjester Lindmo på NRK. Boken går mer i dybden av Monsen og hans personlige side, enn hva de foregående bøkene har omhandlet. I tillegg skildrer boken Monsens uhyggelige fortid med alkoholmisbruk.
Stort alkoholforbruk
Før Monsen fant gleden i naturen, gikk det meste av tiden til alkohol. Han kunne drikke en halv ølkasse på en t-banetur, og helle nedpå med en flaske øl i én slurk. Da var han i 20-årene, og på et punkt gikk det så langt at han forstod at et sånt liv ikke var noe han ønsket å leve.
– Jeg var på vei hjem på natta etter byen, så skulle jeg «slå lens» inntil en busk. Da jeg begynner, ser jeg at det er en annen fyllik jeg tissa på. Da skjønte jeg at det er ikke dette jeg vil og tenkte «skjerp deg», forteller han ifølge NRK.
Etterhvert forstod Monsen at han måtte ta grep. I turer i skogen og på fjellet hadde han ikke behov for rus, og turene ble stadig lengre og lengre. Eventyrlysten som før ble mettet av alkohol, ble nå utfordret at naturen.
– I skauen og på fjellet hadde jeg ikke behov for rus. Turene ble stadig lengre, og jeg kjente at eventyrlysta steig, sier Monsen.
Det er modig å åpne seg opp om dette og dele sin historie. La oss vise Lars Monsen vår støtte ved å legge igjen et ❤️ i kommentarfeltet på Facebook.
