I går skrev vi om den tidligere «God morgen, Norge»-programlederen Eli Strand (51) som har fått påvist uhelbredelig kreft.
Den 6. desember 2019 var Eli Strand på en sjekk hos legen etter å ha hatt vondt i foten sin en liten stund. Noen timer senere, etter legetimen får hun vite at hun har fått tilbakefall av kreft, sykdommen er uhelbredelig livmorhalskreft.
Beskjeden som endret livet hennes.
På toppen av det hele fikk hun nylig enda en nedslående beskjed av legen da det viste seg at hun er på forstadium til brystkreft også.
Strand kom først på skjermen i TV 2 i 1998.
Da var hun programleder på sporten og senere kom hun seg til morgen-tv og «God morgen Norge» i fem år.
Hun forlot programleder-jobben for mange år siden, og hadde store planer for fremtiden, men så ble livet plutselig satt på vent.
Beskriver sorgen i ny bok
Hun er for tiden aktuell med boken «Eg er her enno». Der beskriver den tidligere «God morgen, Norge»-programlederen hvordan livet hennes endret seg drastisk da hun fikk den uhelbredelige sykdommen.
I boken blir vi med inn til hennes mørkeste kroker og tanker:
«Tankane lever sitt eige liv, og smyg seg stadig inn i dei mørkaste krokane. Det er ingen som vil prate med meg om dette. Ingen vil bli med meg inn i desse mørke krokane som heiter palliativ behandling og slutten på livet. For alle rundt meg er eg berre den sterke og modige Eli som køyrer på. »
Noen dager etter at hun hadde vært Radiumhospitalet og fått den hjerteskjærende beskjeden la hun ut en oppdatering på sin egen Facebook-profil:
«Gode vener. Det har skjedd ting i livet mitt som har endra alt og som gjer at eg vil trenge mykje hjelp og støtte i tida framover. Eg er takksam for å ha så mykje gode folk i livet mitt, for det er no det gjeld.»
Kommentarene som strømmet inn i etterkant beskriver hun i boken som en varme og omsorg hun aldri har følt på tidligere. Med sterke ord skrev hun ned følelsene med pennen slik:
«Det einaste eg kan gjere no er å følgje legane sine råd og ta imot såkalla livsforlengjande behandling. Det er slik det må bli. Ikkje gi opp no. Klamre seg til eit eller anna slags håp og gå vidare. »
Artikkelen fortsetter etter videoen.
Har alt å leve for
Strand var å se på TV2 programmet «Vårt lille land» som har fulgt henne etter at hun fikk den alvorlige kreftdiagnosen.
Både cellegift, immunterapi og strålebehandling er kun livsforlengende.
Legene har helt fra starten vært tydelige på at de i dag ikke kan kurere Elis krefttype, den er uhelbredelig.
Til Dagbladet forteller hun i forbindelse med lanseringen av boken at hun vet hun skal dø, men at håpet kan ingen ta fra henne.
– Jeg har alt å leve for. Midt oppi alt dette er jeg utrolig heldig som har et fantastisk nettverk av familie og gode venner rundt meg, og legger til at uten cellegift hadde hun vært død for lenge siden.
Hun forteller om hvordan livet er blitt til en berg-og-dal-bane av håp og skuffelser, men bærer på en lykke over å ha fått tilbake håret sitt.
For hva skjer med deg når du får sjokkbeskjeden om at du har begrenset med tid igjen å leve?
– Statistisk sett skulle jeg ikke vært her nå, men jeg har slått tilbake de prognosene. Jeg kan bli en sånn som folk snakker om, som mot alle odds lever med sykdommen i tjue år, men jeg tør ikke tillate meg å håpe på det. Hun legger til at hun har planlagt å feire 18-årsdagen til sønnen sin i Spania neste sommer, men lenger frem vil hun ikke planlegge, sier hun.
I episoden med henne i «Vårt lille land» ble vi kjent med ektemannen hennes Trond som hun beskriver med varme ord som ankeret hennes.
De prøver å ta en dag av gangen, ta innover seg alt det livet har å by på, men hun er åpen om at det er vanskelig.
– Vi går rundt og sier at vi skal leve en dag av gangen, gripe dagen og alt det der, men prøv selv, da, når sånt som dette skjer. Vi er vant til å tenke framover, vi lever ikke i nuet. Vi bor ikke på en sydhavsøy og klatrer opp i en palme for å plukke en kokosnøtt når vi er sultne, vi må planlegge. Noe av det vanskeligste for meg har vært å godta at det ikke er meg som har kontrollen lenger, deler hun ærlig.
For en sterk og fin sjel du er, Eli.
Våre største styrkeklemmer til deg og dine nære.
