I fjor kom beskjeden om at en av Norges favorittprogramleder, Ingrid Gjessing Linhave (44), slet med at kroppen ikke fungerte helt slik den skulle.
Vi har tidligere sett henne gjøre en formidabel jobb i 2020 og 2021 som programleder for Melodi Grand Prix sammen med Kåre Magnus Bergh (43) og Ronny Brede Aase (35).
Under fjorårets finale og delfinale var hun dessverre ikke med som følge av store ryggplager, og Silje Nordnes (37) tok over som vikar.
Plagene ble så ille at Ingrid til slutt valgte å legge seg under kniven for å forsøke å få orden på den smertefulle ryggen.
LES OGSÅ: Ingrid Gjessing Linhaves nye viktige beskjed – etter operasjonen: «Jeg blir så…»
I et humoristisk innlegg delt på hennes egen Instagramprofil fortalte hun at hun skulle»bytte rygg» og senere at hun var i gang med opptrening etter det store inngrepet.
Dette er derimot ikke den eneste gangen hun har vært på sykehuset.
44-åringen har to barn med samboer Jacob, døtrene Iben Sofie (17) og Mynthe Louise (14).
Men da den store dagen var her og førsteføde Iben skulle komme til verden, gikk ikke alt like lett.
Åpner opp om den tøffe fødselen
Det var da Ingrid gjestet podcasten til Tuva Fellman (34) «Fødselspodden» at hun åpnet opp om svangerskapet og den tøffe fødselen tilbake i 2005.
Det hele startet da vannet gikk tidlig på dagen og programlederen fikk raskt store smerter, men på grunn av stor pågang på sykehus ble hun sendt hjem og bedt om å vente.
Etter hvert ble smertene så kraftige at Ingrid dro tilbake til sykehuset. Der ble riene så intense at hun kastet opp hver gang de kom.
Som en mager trøst ventet hun på epidural, noe som var forgjeves da den aldri kom. Hun fikk heller bedøvelse som skulle virke smertelindrende.
– Jeg ble helt nummen. Jeg kjente rier og alt, men jeg kjente ikke at nå kommer det er menneske ut av tissen. Det var en deilig følelse. Men så ble det veldig dramatisk, forteller hun, gjengitt av KK.no.
Plutselig ble det altså veldig dramatisk da babyens hjertelyd forsvant, og hun fikk tydelig beskjed fra jordmoren om at hun måtte presse alt hun klarte.
– Jeg husker jeg tenkte at jeg skulle presse til jeg dør – for hun kan leve, og jeg kan dø.
Til slutt kom lille Iben til verden, men hun var lilla i huden og lagde ikke én lyd. Det viste seg at den lille jenta hadde fått en knute på navlestrengen og ble hastet av gårde av legene.
Heldigvis gikk det bra og Iben vokste opp til å bli en sunn og frisk jente. Og selv om første fødsel var tøff, ble det allikevel et barn til, for tre år senere ble Iben storesøster til lille Mynthe.
Ifølge Ingrid opplevdes fødsel nummer to som «fargerik med fuglekvitter» sammenlignet med første fødsel, som hun beskriver som «svart-hvitt, tungt og gammeldags».
Dette hørtes ikke godt ut, men det viser hvor sterk og modig du er Ingrid! Takk for at du deler din historie med oss!
