I dag, 23. juli, tennes OL-ilden i Tokyo og det er på tide å sette all vår lit til gullhåpene slik at vi får sanket medaljer nok en gang.
Karsten Warholm er et av våre gullhåp, det er også Jakob Ingebrigtsen, og selvfølgelig hele Norges håndballjenter.
Det er et fantastisk lag som reiser til Tokyo neste onsdag og jentene har alle planer om å ta revansj for det bitre tapet i 2016.
Da møtte håndballjentene et sulten Russland i semifinalet, og tapte. Dermed knuste gulldrømmen – men jentene sikret likevel bronsemedalje.
Ofte er det slik at idrettsutøvere lever og ånder for idretten sin.
Det tar ofte fokus og plass før alt annet, men det kan fort endre seg.
Det gjorde det for stjernekanten Camilla Herrem. Siden forrige sommer-OL har hun nemlig blitt mor.
Det var i 2018 Camilla og ektemannen Steffen Stegavik kunne ønske lille Theo velkommen.
Med familieforøkelse er det plutselig andre ting som føles viktig. Nemlig tid med de du er glad i.
Det kan være fryktelig vanskelig å kombinere med en jobb som inneholder mye reise. Camilla har tilrettelagt for familielivet ved å nå spille for Sola, som holder til der familien bor.
Men det blir en del reising med landslaget.
Gikk glipp av merkedag
I forkant av OL har nemlig landslaget vært borte på samling i 16 dager. Samlingen fant sted i Sør-Frankrike, langt unna familien.
Hun fikk kun tre dager hjemme før hun måtte reise videre til Japan og pre camp. Dette medførte en stor nedtur – Camilla gikk glipp av en merkedag i familien.
Hun var ikke tilstede for bryllupsdagen med ektemannen. De har vært gift i åtte år.
Heldigvis rakk hun å få med seg at sønnen Theo fylte 3 år. Det betød mye for Camilla.
Til Dagbladet forteller hun at all reisingen er vanskelig.
– Jeg har vondt i hjertet hele tiden. Det er spesielt sånn når vi er på precamp, for da har vi ikke kommet helt inn i boblen ennå. Jeg tenker mye på dem som er hjemme. Det er stor tidsforskjell, så jeg kan ikke ringe når jeg vil heller. Det er tungt.
Hun er likevel tydelig på at savnet ikke skal prege hennes prestasjoner på banen.
– Jeg har ventet på dette OL i fem år, så jeg skal greie å stå i det, selv om savnet av de hjemme er stort, sier hun.
Jeg kan bare forestille meg hvor tung det er å være borte fra familien og i tillegg gå glipp av viktige dager. Du er tøff, Camilla, som står i det.
Vi ønsker deg og resten av håndballjentene all lykke til i OL!
