Selv da var Betty alltid i Buds tanker. Bud holdt henne alltid nær i sitt hjerte.
En måte for Bud å vise sin beundring og kjærlighet for Betty på, var gjennom å kjøpe en minnebenk, ved Lakeside Park i hans hjemby, Fon du Lac, Wisconsin.
På banken fantes også en liten plakett, med et bilde av Betty og litt informasjon om Buds kjærlighet.
Hver dag besøkte Bud denne fine minnebenken, for å hedre og verne om sin kones minne. Ofte satt han bare der, syngende på favorittlåten hennes. Han pratet med henne om alt mulig, om været, hva som hadde skjedd i verden og hvor mye han savnet henne.
Men da snøen falt og vinteren kom var det tøffere for Bud å besøke Bettys minnebenk. Noder jord gjorde det tøft for ham å treffe elsklingen sin, og legge ned hennes favorittblomst ved benken.
På en svært snørik dag kunne Bud bare stirre på det snøfylte fortauet fra parkeringsplassen. Det var vanskelig for ham å ta seg gjennom all snøen for å hilse på sin kone.
Men to fremmede hadde notert seg Buds daglige ritual, og bestemte seg for å hjelpe ham, i all hemmelighet.
Se på CBS sin nyhetshistorie nedenfor, for å se den uselviske handlingen som får Bud sine tårer til å trille nedover.
Det er en historie om kjærlighet, vennlighet og to parkarbeidere som får deg til å tro på menneskeheten igjen!
Hvilke fantastiske mennesker det finnes der ute, tross alt! Disse karene hadde aldri trengt å anstrenge seg for å brøyte en enslig vei midt i en øde park, men da de så Bud tvilte de ikke ett sekund! De ville hjelpe til!
Vi trenger flere hverdagshelter som Jerrod og Joe – lik og del om du er enig i det!