Når du hører ordene, «Jeg beklager så mye», blir det vanligvis etterfulgt av empati fra personen som sier det.
Selv stålsetter du deg, når du hører ordene, fordi du vet at betydningen kan forandre livet ditt for alltid.
Når Matt og Jodi Parry fikk høre disse ordene på et sykehus for seks år siden, satte de hjertet i halsen.
Det var andre gangen paret skulle ha barn, men de var like nervøse og forventningsfulle denne gangen. De hadde allerede en sønn, og planla for fullt å ønske de to nye englene velkommen i familien.
Men deres glede skulle raskt vendes til uro i sammenheng med fødselen på fødselsstua.
En lege kalte inn paret i et lite kaldt rom, og sa fire ord som fikk deres verden til å rakne – «Jeg beklager så mye».
Foreldrene Matt og Jodi Parry ble lamslått, når legene forklarte at deres premature tvillinger, Abigail og Isabel, hadde fått diagnosen Downs syndrom.
Matt og Jodi hadde allerede en liten gutt som hette Finlay, men de hadde forsøkt lenge å få en baby til. Mamma Jodi hadde i sammenheng med dette, hatt en abort ganske kort etter at Finlay ble født, så hun trodde at hun var forberedt på alt.
Men ordene fra legen knuste henne.
Måten legen ga nyheten på var ikke særlig profesjonell. Jodi sier at han fikk diagnosen til å høres ut som en «livstidsstraff»
Tvillingpikene ble født seks uker for tidlig, og ble tvunget til å bli på nyfødtavdelingen. Men det så mørkt ut. Legene kom til foreldrene og sa i prinsippet at det var «kjørt».
«Den dagen kjente jeg meg ikke som en mamma. Jeg kjente meg bare forvirret og borte, sier Jodi til Barcroft TV.
Matt og Jodi fikk vite at oddsen for å føde eneggede tvillinger som begge har Downs syndrom, er på en av en million.
Men deres små jenter ble født med noen alvorlige misdannelser. Den ene jenta var døv på det ene øret, mens den andre hadde et hull i hjertet.
Det her er ikke noe du forventer å høre om dine dyrebare, små barn. Etter dette ble Matt og Jodis planer forandret for alltid.
Dessverre var det ingen som sto frem for å hjelpe foreldrene, veilede og gi dem informasjon om Downs syndrom.
Ingen forklarte for foreldrene at deres familie på fem, kunne bli lykkelige og leve et liv, akkurat som alle andre.
Derfor var mamma Jodi og pappa Matt, veldig redde i begynnelsen.
De visste ikke om deres jenter, noensinne skulle gå, prate eller fullføre skolen.
Familien fikk gå sin egen vei og finne ut av det meste selv.
Visst fantes det skeptikere og utenomforstående som syntes synd på barna deres – men Abigail og Isabel fikk all kjærligheten i verden, av de som kjente dem best.
–Selv i dag forstår jeg ikke hva legen beklaget seg over. Jeg skulle gjerne ha truffet ham i dag og spurt hvorfor, sier Jodi og fortsetter:
– Vi hadde ikke byttet ut Abigail og Isabel for hva som helst i verden. De får frem latteren og smilet hos alle.
I dag, seks år senere, har jentene vist hvor feil legen og alle fordomsfulle personer i familiens nærhet tok.
En person, uansett syndrom eller ikke, fortjener en ny sjanse i livet – noe som Abigail og Isabel er et ypperlig bevis på.
Se bare på denne familien, hvem kan si at de ikke er lykkelige?
I mange år og på flere plasser i verden har man forsøkt å usynliggjøre visse personer i samfunnet, de har blitt glemt og plassert i et hjørne, kun fordi de har en diagnose.
Vi kan lære noe viktig fra Matt og Jodi: Du kan være mer lykkelig enn du kanskje tror, selv om situasjonen din ikke er andres definisjon av hva som er perfekt.
Mennesker med Downs syndrom skal ha samme mulighet til delaktighet og valgfrihet – som alle andre. Lik og del, hvis du er enig!
