Foreldre har ofte mareritt om at deres barn drukner, blir påkjørt eller forsvinner sporløst.
I verste fall våkner du opp svett og med en sterk følelse av uro i kroppen – men du kan i hvert fall trøste deg med at det bare var en drøm
Men hva skjer hvis din verste frykt faktisk slår til? Jeg tør ikke engang tenke tanken…
Da den to år gamle jenta Charlee Campbell forsvant fra mormor og morfars hjem, ute på landsbygda i Kentucky, ble situasjonen snart veldig urovekkende.
Det var en junidag i 2018 at Charlees mormor våknet opp til at ytterdøren var åpen. Charlee, som hadde autisme og vanskeligheter med å prate, var sporløst borte. Det var også hennes beste venn, pitbullen Penny.
Myndigheter, letemannskap, blodhunder og frivillige støvsugde det store skogsområdet der Charlee mistenktes å forsvunnet.
Men det fantes ingen tegn eller spor av den lille jenta – det var som at hun hadde forduftet helt. 36 timer etter Charlees forsvinning var både etterforskere og foreldrene fortvilet.
For hvert minutt som gikk, økte risikoen for at lille Charlee ikke skulle bli funnet i live.
Samtidig satt naboen Wayne Brown i sofaen og ba til Gud om at jenta var trygg.
Akkurat da så Wayne noe i øyekroken, ute i hagen. Der gikk en liten, blond jente med gress på hele kroppen…
Dette er to år gamle Charlee Campbell, men moren og faren pleier å kalle henne «Mo».
Charlee har vokst opp på landsbygda i Kentucky.
En torsdagsmorgen i juni 2018, lå hun og sov i senga da farfaren hennes dro på jobb rundt 05:30.
Rundt 10:00 begynte marerittet. Det var da jentas mormor, Beth Campbell, våknet og så at ytterdøra var åpen.
Charlee og hunden, Penny, var begge sporløst borte.
Dusinvis med brannmenn, politi og blodhunder begynte snart på sitt utrolige søk av et stort skogsområde i nærheten av området der Charlee forsvant.
Over 100 frivillige deltok også i søket, men nesten to dager passerte og fremdeles hadde de ingen spor etter Charlee og Penny.
Hele området var full av plakater og bilder av Charlee. Man etterlyste jenta og forklarte at hun hadde autisme, og at hun sist ble sett med en blå «Frozen»-pysjamas.
Alle i det lille samfunnet var engasjert i jakten etter jenta, og det ble skrevet om hendelsen i hele USA.
Men etter 36 timer skjedde et mirakel.
Wayne Brown, som bodde med 450 meter fra Charlees besteforeldre, satt i sofaen sin og ba for det savnede barnet.
«Snille, la denne lille jenta være i sikkerhet», tenkte Watne for seg selv.
Og i det øyeblikket så han noe ute i hagen.
Wayne så en blond, liten jente i hagen sin.
Han sprang frem til døra da hun nærmet seg verandaen.
«Er det deg, Charlee?!» spurte han henne.
Hun sa ingenting. Hun var møkkete, hadde løv i håret og masse flått på kroppen. Men så kjente Wayne igjen «Frozen»-pysjamasen hennes.
Wayne ringte til politiet umiddelbart.
Oppdagelse gjorde virkelig inntrykk på Wayne. Da han var åtte år gikk lillebroren hans bort.
”Han hadde gått seg vill og hadde klatret over et tregjerde», fortalte Wayne til Courier-Journal og fortsetter:
«De fant ham flere kilometer unna huset. Det var faktisk min onkel som fant ham og han var død».
Wayne takket gud for at Charlee ikke møtte samme skjebne.
Men historien skal snart ta enda en uventet vending.
Bare noen minutter før Charlee viste seg på Waynes eiendom, hadde pitbullen Penny kommet tilbake til Beths hus.
Beth tror at Penny ble ved Charlees side hele tiden mens hun var borte, og passet på at 2-åringen var trygg.
«Dette er vår helt», sier Beth og peker på Penny.
Penny kom ikke hjem før hun visste at Charlee var i sikkerhet.
När Wayne hittade Charlee sa hon inte ett ord. Men en liten stavelse fick hon ur sig.
Charlee sa en ting; Hun pekte på Wayne’s hund og sa: «Puppy».
Charlee ble fraktet til sykehuset og det virket som om hun etter omstendighetene hadde det helt okei.
«Vi kan ikke takke alle brannmenn, politi, sykepleiere, letemannskap og alle frivillige fra samfunnet nok», skrev myndighetene på Facebook.
Takk og lov sluttet denne historien lykkelig og Charlee og Penny klarte seg bra. Og jeg tror virkelig at hunden Penny hadde en finger med i spillet, hunder kan virkelig være trofaste og lojale skapninger!
Penny innså sikkert at eieren var i fare og ville derfor ikke forlate hennes side før hun var sikker på at Charlee var trygg.
Hunder er virkelig fantastiske dyr – DEL denne historien hvis du er enig!
