Den unge tobarnsmoren Tessie Heeter, fra den amerikanske delstaten Colorado, har opplevd mer drama enn de fleste gjør på en hel livstid.
Hun har sett døden rett i hvitøyet, og hver dag når hun ser sitt barn så minnes hun på at mirakler virkelig kan skje.
I 2018, da Tessie var gravid i uke 33, skulle hun kjøre sin mann Jon til jernbanestasjonen. En 15-år-gammel gutt kom kjørende altfor fort, og traff siden av bilen til Tessie da hun kjørte gjennom lyskrysset, skriver The Epoch Times.
«Whiplash-skaden ved kollisjonen gjorde så jeg mistet bevisstheten», forklarer Tessie.
«Jeg våknet av at mannen min tok bort håret fra ansiktet mitt, og lyden av hornet som var klemt inn.»
Kjente ikke noe hjerteslag etter bilulykke
Tessie hadde fått en kraftig hjernerystelse og midlertidig hukommelsestap. Jon hadde tre brudd i bekkenet, knukket tre ribbein og hadde også blåmerker i lungene. Deres 17-måneder-gamle sønn, Hart, slapp unna uskadd i barnestolen sin.
Det eneste Tessie kunne tenke på de øyeblikkene hun var ved bevissthet, var barnet i magen hennes. Plutselig var hun i ambulansen, og hørte hvordan personalet snakket om at de ikke kunne finne noe hjerteslag hos babyen.
Kjente noe varmt mellom beina
Fremme på sykehuset fikk Tessie en beroliggende beskjed: babyen var ok.
Siden Tessie fortsatt var i uke 33, flere uker unna termin, så forlot hun sykehuset da alle testene var unnagjort. Men dramaet var langt fra over.
Bare tre dager etter bilulykken skulle Tessie hilse på mannen Jon på sykehuset, da han fortsatt var for skadet til å kunne reise hjem.
Men Tessie kom ikke lengre enn til bilen før hun måte ringe broren til Jon og be han ta henne med til sykehuset. Noe var galt.
Broren til Jon hadde akkurat satt seg inn i bilen da Tessie kjente et trykk mellom beina og kjente etter med hånen. Plutselig kjente hun noe varmt i hånden. Babyen var på vei ut.
Les også: 9-årig jente mister pappaen i bilulykke – selger kaker for å ha råd til en fin begravelse
Fortsatt i fostersekken
Siden Tessies vann ikke hadde gått hadde hun ingen anelse om at dette skulle skje. Grunnen var at babyen fortsatt var i fostersekken.
«Jeg trakk i membranen til den brøt, og så så jeg to store, blå øyne stirre opp mens gatelysene skinte over oss», sier Tessie.
«Jeg visste at det skulle komme gråt, tegn til liv, men den her lille tingen bare så på meg», sier Tessie om det første møtet med datteren.
Tessies datter fikk en dramatisk start i livet på flere måter enn en. Hun viste seg å være en sterk liten kjempe, og i dag har både hun og familien det bra.
Detter er bevis på at mennesker er gode til å overleve, og at kroppen kan tåle mer enn man tror.
