5-åringen Zoey Catherine Daggett var et barn som elsket å leke, akkurat som alle andre jenter på hennes alder.
Men for fire år siden sovnet Zoey inn etter en to år lang kamp mot kreft.
Foreldrene hennes sørger over sin elskede datter og får støtte fra hele verden – etter å ha delt bilder fra hennes siste tid på jorden på Facebook.
Zoey var bare tre år gammel da hun fikk kreftdiagnosen.
Hun vokste opp i en kjærlighetsfull familie og før kreften rammet henne var hun full av energi og alltid i bevegelse, akkurat som mange andre barn. Hun var søt, leken og glad.
Men en dag i juli 2016 forandret alt seg. Den lille jenta fra Fairpost, New York, falt mens hun var ute og lekte i parken. Foreldrene hennes Casey og Ben tok henne til legen ettersom datteren haltet. De forventet seg en brukket fot i verste fall, men legen kunne ikke finne noe på røntgen.
Et par uker senere mistet hun følelsen i begge hendene, ifølge CBS8.
Foreldrene hennes begynte å bli alvorlig urolige og innså at noe var galt med Zoey, så de tok henne umiddelbart til sykehuset. Og det legene fant på datteren var et sjokk for alle.
Da de kom frem fikk de høre noe som de aldri kommer til å glemme, en beskjed som de kommer til å bære med seg for alltid. Legene fortalte dem at deres elskede lille datter, som var så full av liv og kjærlighet, hadde DIPG – en sjelden og aggressiv hjernesvulst.
Dessverre er sjansen for å overleve DIPG svært lav. Det finnes ingen medisiner mot denne svulsten. Barn gis vanligvis mellom 6-18 måneder igjen å leve fra diagnosen stilles.
«Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, hvor vi skulle dra. Vi fikk høre at det er som en dødsdom», sa mamma Casey til Daily Mail.
Familien ble rammet av en tragedie og et mareritt man ikke ønsker sin verste fiende. Men for Zoeys skyld tok de seg sammen og forsøkte å være sterke.
I de neste to årene gjennomgikk Zoey flere behandlinger for kreften. Gjennom alt dette så lo hun, smilte og ville oppleve alt i livet, ifølge familien hennes.
Familien fant en klinikk i Tyskland der Zoey responderte bra på en strålebehandling. En venn av familien organiserte en innsamling – og lykkes å samle inn 46 875 dollar.
Men etter en stund sluttet hun å respondere på behandlingen.
Hun begynte å føle seg dårligere, mye fortere. Det utenkelige var i ferd med å skje.
Den 4. juli 2018 sovnet Zoey inn i sitt hjem i USA. Selv døden var knusende for familien, innså foreldrene kort tid før at de kunne dele noen verdifulle siste stunder sammen.
Frem til sine siste minutter fortsatte Zoey å spre glede. Foreldrene hennes ba alle slektninger og venner om å komme hjem til dem og treffe henne før det var for sent.
Nå har mammaen hennes tatt en modig beslutning om å dele familiens siste stund sammen på Facebook.
«Jeg delte det selv om det er et smertefullt øyeblikk, så er det et vakkert øyeblikk i våre øyne», sa Casey til Daily Mail.
Bildet viser mamma og pappa med armene rundt sin elskede datter. De satte seg på sofaen med familiens hund. De hadde tilbrakt dagen med å synge Disney-sanger.
En Harry Potter-film ble sendt på TV. Og midt i den fredelige stunden og roen, var Zoey plutselig borte. Etter omtrent halve filmen sluttet Zoeys hjerte å slå.
”Jeg hadde sett en håndfull familier som delte stunder og fra begynnelsen av tenkte jeg at dette skulle jeg ikke dele. Men så tenkte jeg: «Jeg vil ha et bilde slik det har blitt tatt». Jeg vil at disse stundene skulle fanges, slika t jeg kunne huske dem for alltid, selv når hjernen min ikke fungerer mer», fortalte mammaen til Daily Mail.
På Facebook-siden Zoey’s Light vil familien nå spre håpet og lyset som Zoey ga verden alle disse årene før sin død. De vil at Zoey skal inspirere andre til å hjelpe hverandre og å elske hverandre fullstendig, og være takknemlige – hver dag.
Ingen mor eller far burde noensinne måtte gå gjennom det som Casey og Ben måtte ta seg gjennom. Den eneste trøsten er at Zoey visste i sine siste timer at hun var elsket og aldri kom til å bli glemt.
Kreft er virkelig det verste jeg kan tenke på. Spesielt når det er barn som rammes. Zoeys historie er en påminnelse om å leve alle dagene som om det var de siste. Å elske som det ikke fantes noen morgendag. Hvil i fred, Zoey.
