Mine barn fikk kanskje ikke alt de ville ha i livet, men jeg og moren deres forsøkte å gi dem alt vi hadde, og jeg håper de vet at de har en pappa som elsker sine barn mer enn alt i verden.
Iblant føles det imidlertid ikke sånn, men jeg forstår at mine sønner har sine egne liv og karrierer som tar mye av deres tid.
Jeg håper i hvert fall at denne historien når dem, og at det gir en tankevekker. Det ville betydd mye for meg.
Denne fiktive fortellingen starter med at en pappa i 80-års alderen sitter i sofaen hjemme, sammen med sønnen sin som er 45 år og en velutdannet mann.
Den gamle faren satt på sofaen i huset sitt, da en kråke plutselig fløy forbi og satte seg utenfor vinduet. Den gamle mannen så på sin sønn og spurte: «Hva er det der, min sønn?»
Sønnen forklarte at det var en kråke.
Etter flere minutter spurte faren om det samme. Sønnen svarte igjen: «Jeg har akkurat fortalt deg det, pappa. Det er en kråke».
For tredje gangen spurte faren samme spørsmål. Og nå var det med en viss irritasjon i sønnens tone, da han svarte:
”En kråke. Det er en kråke!»
Men faren ga seg ikke. Han spurte igjen, for fjerde gang. «Hva er det der?»
Og nå skrek sønnen tilbake:
”Jeg har jo sagt det så mange ganger nå. det er en kråke! Hvorfor spør du meg samme spørsmål om og om igjen? Hva er det du ikke skjønner?»
Etter en stund gikk den gamle mannen til rommet sitt og tok frem en dagbok, der han hadde skrevet ned alt siden dagen hans sønn ble født.
Han kom tilbake med boken til sønnen og ba ham lese høyt, fra en av de første sidene. Dette har faren skrevet:
”Jeg satt på sofaen med min 3 år gamle sønn i dag. Plutselig satte en kråke seg ved vinduet vårt. Min gutt spurte ivrig: «Hva er det der?». Han spurte samme sak, omtrent hele 23 ganger. Jeg ga ham ett og samme svar, hver eneste gang, at det faktisk var en kråke. Jeg klemte ham, hver eneste gang han spurte meg spørsmålet. Spørsmålene irriterte meg ikke, jeg kjente bare en kjærlighet for mitt uskyldige og nysgjerrige barn.
Selv om faren ikke ble sur, når sønnen spurte ham det samme spørsmålet 23 ganger, kjente sønnen seg irritert, når faren spurte ham, kun fire ganger.
Hvorfor det?
Om du har gamle foreldre, se til at du er snill mot dem og vis respekt og ydmykhet. Vær glad for at foreldrene dine fortsatt er i livet ditt, og at du får sjansen til å treffe dem. De har oppfostret deg med ubegrenset kjærlighet.
Det spiller ingen rolle hvor mye utdannelse og fine diplom du har – sunn fornuft kommer fra innsiden og du kan alltid tenke på hvordan du oppfører deg mot de som har forsørget og oppfostret deg. Tenk på alt foreldrene dine har gjort for deg, med målet om å gjøre deg til et så bra menneske som mulig.
Uansett hvordan foreldrene dine oppfører seg, se til at du behandler dem med respekt! De fortjener det – du er den du er i dag, takket være dem.
Del videre om er enig i dette!
