Man vet ofte ikke hva man har, før man mister det.
Og flere av togkondoutørene fra Tulsa i Oklahoma, USA, som ble venner med jenta Rio, som alltid vinket til dem hver dag, kan skrive under på det kjente ordtaket.
For tre år siden begynte de å vinke til hverandre, men så en dag oppdaget togkonduktørene at Rio plutselig ikke stod ved vinduet lenger. Men de så et skilt, som knuste hjertene deres.
Briana Hefley Shepard skrev et hjertevarmende innlegg på Facebookgruppen «Love What Matters», og du klan lese det nedenfor:
«Min familie flyttet inn i et nytt lokale for omtrent tre år siden, rett ved togskinnene, hvilket innebærte at man kunne se alle togene kjøre forbi. Rio levde for det.
Det tok ikke lang tid før konduktørene oppdaget at Rio vinket til dem og de begynte å vinke tilbake. Etterhvert ble det et ritual. De tutet med toget når de passerte, hun løp til vinduet og åpnet det, og vinket ned til det passerende toget. Jeg ble rørt hver eneste dag.
Men så for noen uker siden begynte Rio på skolen. Det ble en tøffere tid for meg, enn ventet. For meg ble det tøffeste da toget tutet den første dagen hun dro på skolen.
De tutet og åpnet vinduene på toget, men så bare meg som stod gråtende i vinduet og vinket forsiktig. Neste dag lagde jeg et skilt. Jeg skrev: ´Hun har begynt på skolen´. Jeg hørte tutingen og løp bort til vinduet og holdt opp skiltet. Det var for tre uker siden.
«Jeg gråt så mye!»
I morges, bare minutter etter at jeg hadde kommet fra butikken banket det på døren. Det var en man i lysegul vest. Jeg tenkte det var en byggearbeider som kom for å prate om bygget. Men jeg tok feil. Han var her for å spørre om en liten blond jente som alltid pleide å vinke til togene.
Han viste seg å være en av konduktørene og de hadde alle lurt på hva som hadde skjedd med henne. I dag hadde de et kort tog, så da stoppet de utenfor bygningen vår og banket på døren vår. Jeg gråt så mye! De hadde sett skiltet mitt, men hadde ikke klart å se hva som stod på det. De antok at hun hadde begynt på skolen, men ville forsikre seg om at det stemte. Han fortalte at vinkingen med henne hadde gjort dagen deres. I tre år delte de veldig mange øyeblikk.
De sa at de ville gjøre noe for henne ettersom de savnet henne sånn. Han spurte om de kunne gjøre noe for henne og jeg sa selvfølgelig ja! Nå skal de sende henne en bursdagsgave om noen uker.
Å få oppleve dette uventede vennskapet som har pågått de seneste årene er ikke noe annet enn magisk. Å få vite at det betød like mye for dem som det gjorde for oss, fyller meg med kjærlighet og håp. Besøket i dag og deres vennskap til Rio har bekreftet min tro på godhet og medmenneskelighet. Dette er et øyeblikk jeg alltid kommer til å huske.
Rio kommer alltid til å huske når hun stod ved vinduet og tittet ned på togene, vinket til konduktørene og hørte dem tute i hornene bare for hennes skyld.
Det viser at en smule vennlighet når veldig langt, akkurat slik som togarbeiderne viste at jentas handling påvirket dem for alltid.
Denne historien er et herlig eksempel på vennskap og hvordan en liten gest kan gjøre en stor forskjell –
Den här historien är ett underbart exempel på vänskap och hur något så litet kan göra så stor skillnad – vi ska aldrig tveka att göra något snällt för en främmande person.