Alle kjærlighetshistorier er spesielle og har sin sjarm, men i blant får du høre fortellinger som enkelt og greit tar pusten fra deg.
Slik er historien om kjærligheten mellom Raymond og Velva Breuer.
Raymond og Velva var sammen store deler av deres liv. De vokste opp samme sted, gikk i samme klasse på grunnskolen og tok eksamen på samme gymnas.
Raymond var tidlig betatt av Velva, men alt var ikke en dans på roser fra begynnelsen av.
På deres 77. bryllupsdag i januar, fortalte Raymond en reporter at han prøvde å få Velva sin oppmerksomhet allerede i fjerdeklasse.
Raymond stakk henne med en ildrake, som fantes på skolen. Han visste imidlertid ikke at jernet var varmt. Raken ga Velva et arr som hun bar resten av livet.
På tross av den katastrofale starten, giftet paret seg flere år senere, i 1940.
– Hun giftet seg med meg som et tegn på forsoning, spøkte Raymond.
Raymond og Velva tilbrakte lykkelige liv ved hverandres side i mange år. De fikk seks barn sammen – fire gutter og to jenter.
Gjennom årene har de også fått 18 barnebarn og så mange oldebarn at ingen i familien klarer å holde tellingen.
Selv om livet dermed ble dyrt, ble alle som kjente dem grepet av deres kjærlighet for hverandre og familien.
Gifte par som elsker hverandre forteller nemlig tusenvis av ting til hverandre – og andre – uten å åpne munnen.
– De holdt hender når de satt på fremste raden i kirken, forteller presten Cheri Reisch, som kjente paret godt.
– De forlot aldri hverandres side. Det var ekte kjærlighet.
Raymond og Velva var heldige. Da de fylte 90 år var begge overraskende friske og sunne. Hodet var på plass hos begge.
De flyttet inn på et eldrehjem, men fortsatte å sove sammen, så de måtte aldri være borte fra hverandre.
Raymond spøkte til og med om at de burde begraves sammen.
– Før Pappa døde fortalte han en av sykepleierne at om han og Mamma døde kort tid mellom hverandre, så ville han at de skulle begraves sammen i samme kiste, forteller parets sønn, Bobby Breuer.
Lite ante han at den spøken skulle bli realitet. Med Velvas hånd i sin, gikk Raymond bort 4. august.
Bare 30 timer senere ble paret gjenforent, da Velva også døde. Hun var 96 og Raymond 97.
Da familien begynte planleggingen av begravelsen, husket de hva faren deres hadde sagt om å begrave han og Velva sammen.
På tross av at han hadde sagt det på tull, visste familien at det var den perfekte måte for dem å ta farvel for godt.
– Vi snakket om det og spurte begravelsesbyrået, sier sønnen Bobby og fortsetter:
– Mamma var en veldig liten kvinne og Pappa var ikke så stor.
Rett som det skulle være, ble paret begravet side om side i samme kiste – hånd i hånd.
Selv om familien var knust over å måtte si adjø til sine forbilder og foreldre, visste de at det var nøyaktig slik Raymond og Velva ville ha gjort det.
De var sammen nesten et århundre. Da var det naturlig at de skulle tilbringe evigheten sammen også.
Del gjerne denne vakre historien videre – den er et bevis på at ekte kjærlighet faktisk eksisterer!
