Båndet mellom en storebror og hans lillesøster er noe helt spesielt. Denne historien er et eksempel på det. Den handler om kjærligheten fra en bror som kjemper for å beholde lillesøsteren i sitt liv. Det er en hjerteskjærende men inspirerende påminnelse om hva ekte kjærlighet egentlig betyr.
Meagan og Laurence Collard levde det mange ville kalle det perfekte liv i vestlige Australia, med sine vakre gutter Franklin og Cayden. Det eneste paret lengtet etter var å øke familien sin med en liten jente.
Det følte at drømmen endelig gikk i oppfyllelse da Meagan ble gravid og oppdaget at hun ventet en liten jente. Paret var ikke de eneste som var i ekstase, det var også sønnene Franklin og Cayden som skulle få en lillesøster.
Familien hadde forelsket seg i den lille jenta før hun hadde kommet. De handlet rosa klær og innredet et vakkert barnerom før ankomsten av den lille engelen.
Da jenta ble født ble hun døpt med navnet Piper Winifred.
Piper kom til et hjem fullt av bare kjærlighet. Da Piper vokste fulgte hun kurven og nådde enhver milepæl som en baby skulle nå.
Dagen da alt snudde
I mai 2018 tok livet en dramatisk vending.
Piper begynte å kaste opp, og foreldre tok henne med til en spesialistlege. Men da brekningene gikk over i feber konsulterte de også med en huslege. Piper ble først diagnostisert med infeksjon i øret, og fikk medisin for å behandle det.
En måned senere inntraff en lignende episode. Den denne ganger var Meagan mer redd på grunn av noe annet hun oppdaget.
Meagan fant en hard klump på Pipers mage. Denne ganger, da hun tok med Piper til legen, var både mamma og ekspertene enige om at Pipers lever virket hoven – så de bestemte seg for å ta blodprøve.
Da blodet ble sendt til laboratoriet advarte legen som tok prøvene om mulighetene; HIV, hepatitt eller kreft. Meagan visste at det ikke kunne være de to første virusene ettersom hun testet negativt for dem mens hun var gravid med Piper.
Men den tredje muligheten skremte Meagan veldig.
Lå søvnløs hele natten
Muligheten for at datteren hadde kreft var utrolig uroende for Meagan, så mye at hun holdt informasjonen for seg selv for å ikke bekymre familien.
Da resultatet kom bekreftet de Meagans største frykt; Piper hadde nevroblastom.
Nevroblastom er en kreftform som oftest forekommer hos spedbarn. Det utvikler fra umodne nerveceller som finnes i flere deler av kroppen. Den mest vanlige plassen for nevroblastom å stamme fra er i cellene i binyrene.
Rundt 700-800 tilfeller nevroblastom rapporteres i USA hvert år. Cirka 9 av 10 tilfeller blir diagnostisert før barnet fyller 5 år.
Det er den største risikogruppen for denne type kreft: Barn som er under 5 år. Det er utrolig sjeldent å finne det hos eldre barn.
Og i Pipers tilfelle, som bare var 11 måneder, viste det seg at hun var i stadie fire. Kreften hadde spredd seg fra binyrene, til leveren, lymfekjertlene, buken, brystet og eggstokkene.
Familien valgte å umiddelbart begynne med cellegift og oppdaget at Piper tilhørte en høyrisikogruppe. Etter fem omganger cellegift, operasjon som inkluderte en stamcelletransplantasjon, stråling og immunterapi, så virket det som Piper ble bedre.
Naurligvis innebar mengden behandling på et spedbarn også at hun hadde bivirkninger som brekninger, diaré, munnsår og vektnedgang.
Meagan husker opplevelsen meg gru, og sa:
«Jeg har alltid gått glipp av spesielle ting med de, noe som var ekstremt vanskelig på den tiden. Du vil ikke skuffe noen av barna dine eller behandle ett av de som viktigere enn de andre, men på den tiden var Pipers behandling var største prioritet.»
Den tøffeste delen av alt var Pipers stamcelletransplantasjon som innebar at hun måtte isoleres fra alle i fire uker på grunn av nedsatt immunforsvar. I denne perioden kunne hun ikke se sin elskede og bekymrede storebrødre.
I desember 2018 ble endelig Piper skrevet ut fra sykehuset og fikk tilbringe julen hjemme med familien.
Seieren ble kortvarig
Men etter ukene gikk virket det som ting ble verre.
Meagan ble urolig da datteren nektet å gå på grunn av smerte. Hun holdt sin lille mage i hendene og sa ordet «au» gjentatte ganger. Meagan orket ikke å se datteren ha så vondt og sa til legene at noe var galt.
Det så ut til å gå bra når det gjaldt Pipers reaksjon på cellegiften. Men etter den fjerde dagen begynte helsen å forverres.
Begynte å kaste opp blod
Den lille jenta hadde apetitt og lekte med sine elskede storebrødre. Men like fort som ting så bedre ut tog de en vending nedover. Piper begynte å kaste opp blod samme kveld, noe som fikk Meagan til å ringe huslegen.
Da pleieren kom alarmerte hun straks en lege som traff Piper og rådet henne å få smertelindring ettersom de ikke kunne gjøre annet enn nettopp det.
Laurence hastet hjem fra jobb og holdt sin elskede datter – for aller siste gang. Pipers storebrødre holdt lillesøsteren sin og kysset henne de siste verdifulle gangene.
Denne natten klokken 21:14 tok Piper Winifred sitt siste åndedrag.
1. juli, bare noen uker før Piper skulle fylle to år, ble hun begravet. Familien og venner tok et aller siste farvel med Piper Winifred.
Ikke et tørt øye i sikte
Meagan husker den dystre dagen med stor sorg. Cayden, bare fem år gammel, bar sin elskede lillesøsters kiste. Han sa at han holdt henne en siste gang da han sa farvel. Båndet mellom storebror og lillesøster har aldri vært mer åpenbart eller hjerteskjærende for de som så på.
Det hjerteskjærende tapet av Piper Winifred førte familien nærmere hverandre. Meagan sier at familien setter pris på livet mer, og hun passer på å hedre og minnes den lille jenta hver eneste øyeblikk de kan.
I sammenheng med tapet har Meagan fått en innsikt; hvor lite folk vet om nevroblastom og hvor lite penger det finnes til forskning.
Siden det har familien jobbet for å øke bevisstheten om tilstanden gjennom en Facebook-side som de tilegnet Piper og hennes kamp mot sykdommen.
Siden Fight like a Princess- Pipers neuroblastom battle har tusenvis av følgere. Familie publiserer detaljer om Pipers kamp, om deres bearbeiding av sorg, og informasjon om innsamlinger til andre barn som kjemper mot sykdommen.
