Når skolebarn bryter regler og oppfører seg dårlig, hvem er det da som er ansvarlig for å snakke med dem og rettlede dem?
Å skape et godt klassemiljø innebærer også at må stille seg selv de tøffe spørsmålene. Gjør du nok for å bekjempe seksuell trakassering? Tillater du diskriminerende kommentarer hjemme? Tar guttene mer plass en jentene?
Dette ansvarer er lett å bare legge over på lærere og andre vokste, men foreldrene må også ta tak i dette.
Vi har et kollektivt ansvar for å lære barn forskjellen mellom rett og galt.
Historien nedenfor er et perfekt ekspempel på når vi må ta et klart standpunkt, og hva som skjer hvis vi ikke gjør det.
Alt begynner i et klasserom der en av klassens jenter stadig utsettes for trakassering. En dag da en gutt forsøkte å ta av hennes bh, fikk jenta rett og slett nok.
Hun slo gutten to ganger i ansiktet og det var da skolen ringte jentas mor at historien tok en helt ny vending.
Jeg jobber som sykepleier på et akuttmottak. Vi får ikke ha telefon på oss når vi jobber, de må oppbevares i våre garderobeskap. Hvis jeg må ta en privat samtale må jeg gjøre det via sykehusets resepsjon.
Og det hele begynte med at jeg fikk en telefon dit. I andre enden hørte jeg: «Dette er læreren på skolen. Det har skjedd noe med din datter. Vi ser helst at du kommer hit med én gang».
Jeg: Hva da? Hva hun blitt syk? Eller er hun skadet? Kan det ikke ventet til vakten min er over om to timer?
Læreren: Din datter har mishandlet en annen elev. Vi har forsøkt å ringe deg i 45 minutter. Dette er virkelig veldig alvorlig, vi ser gjerne at du kommer hit.
Jeg reiser til skolen og tas med til hovedkontoret. Der sitte min datter, hennes klasseforstander, en mannlig lærer, rektor og en gutt med blodig nese og rødt ansikt. Guttens foreldre er også der.
Rektor: (Mitt navn), så fint at du kunne komme hit.
Jeg: Ja, det kan være mye jobb på akuttmottaket der jeg jobber. Jeg har brukt de siste timene på å sy 40 sting på en 7-åring som hadde blitt slått av moren sin med en metallsleiv. Deretter måtte jeg snakke med politiet om det som hadde skjedd. Beklager at dere måtte vente.
Rektoren anstrenger seg for å ikke se flau ut. Deretter forteller han hva som har hendt. Gutten forsøkte å rive av min datters bh og da slo hun ham i ansiktet to ganger. Likevel fikk jeg inntykk av at alle var forbannet på min datter, i stedet for å rette sinnet mot gutten.
Jeg: Åh… Og nå vil du vite om jeg tenker å anmelde ham for seksuell trakassering mot min datter? Og anmelde skolen for at dere later han angripe datteren min?
Alle i rommet blir helt satt ut og begynner å snakke i munn på hverandre.
Læreren: Jeg tror ikke det var så farlig…
Klasseforstanderen: Det er ingen grunn til å overreagere.
Rektor: Jeg tror du misforstår poenget her.
Guttens mor begynner å gråte. Jeg snur meg mot min datter for å spørre om hva som egentlig skjedde.
Datteren: Han fiklet med min bh. Jeg ba han om å slutte, men han ville ikke gi seg. Jeg sa fra til læreren flere ganger, men han ba meg bare om å ignorere gutten. Gutten sluttet ikke og åpnet bhen min og da slo jeg ham. Da sluttet han.
Jeg snur meg mot læreren.
Jeg: Du lar ham gjøre dette? Hvorfor stopper du ikke han? Kom hit da og la meg få ta deg mellom beina.
Læreren: Hva? Nei!
Jeg: Betyr det at du synes at det virker upassende? Hvorfor går du ikke bare bort til klasseforstanderen og tar hennes bh. Så kan du se hvor morsomt hun synes at det er. Eller hva med bhen til guttens mor? Ellr min? Tror du at det er greit bare fordi de er barn?
Rektor: Med all respekt, men datteren din slo faktisk en annen elev!
Jeg: Nei, hun forsvarte seg mot seksuelle trakasseringer fra en annen elev. Se på dem! Han er 1,80 lang og veier sikkert 75 kilo. Hun er 1,50 og veier 40 kilo. Han er høyere enn henne og nesten dobbelt så stor. Hvor mange ganger skal hun la ham ta på henne på den måten? Dere skulle aldri ha latt han holde på slik mot en lærer eller en annen ansatt, så hvordan dere kan tillate at det skjer med en 15-åring, det kan jeg ikke fatte. Jeg kommer til å rapportere dette til myndighetene. Og hvis du, gutt, kommer nær min datter igjen, da skal jeg sørge for at du blir tatt for seksuell trakassering. Forstår du det?
For en fantastisk mor som virkelig stiller opp for barnet sitt. Hverken barn eller voksne, kvinner eller menn, skal behøve å oppleve seksuell trakassring.
Hva synes du om måten hun reagerte på? Si hva du mener i kommentarfeltet og del artikkelen videre på Facebook.
