Å vokse opp i et trygt og kjærlighetsfylt hjem er langt fra en selvfølgelighet for mange barn. De barna som ikke gjør det har ofte bare ett ønske, å det er å føle seg elsket noe sted. Det er akkurat den tanken som har fått Kevin og Dominique Gill til å ta imot fosterbarn i sitt hjem.
Men da de tok imot en 10 år gammel gutt som ingen ville ha ble hele livet deres forandet.
Det var i 2018 at Dominique og Kevin Gill takket ja til å være fosterforeldre for en foreldreløs gutt ved navn Andrew, som var ti år gammel.
Var innadvendt og aggressiv
Andrew hadde ingen kontakt med sine biologiske foreldre, og gjennom hele oppveksten hadde han hoppet mellom tilfeldige bosteder som sosialtjenesten ordnet for han. Å ikke ha et trygt sted eller noe å kalle «sitt hjem», hadde gjort tiåringen innadvendt da han ikke ville åpne seg for noen.
Flere som traff gutten fikk inntrykk av at han var følelsesløs.
Andrew ble beskrevet av sosialtjenesten som «rotete», da han lett kunne bli sint.
Dette brukte mange som unnskyldning til å ikke ta seg av gutten, men Dominique og Kevin hadde som mål å få orden på gutten. De har alltid trodd at trygghet og kjærlighet gjør barn til gode mennesker.
Andrew flyttet midlertidig inn som fosterbarn hos paret i deres villa i Nashville, Tennessee. Der skulle han bo til sosialtjenesten fant en familie som kunne tenke seg å adoptere han.
Det var dog lettere sagt enn gjort, da ingen ville ha Andrew, og fosterfamilien bare var en midlertidig løsning. Akkurat som alle andre ganger.
«Han ville ikke prate»
Til WIBR Channel 10 forteller Kevin og Dominique at Andrew gjemte seg bort og unngikk sosial kontakt den første tiden. Han ville bare sitte på rommet sitt og være på datamaskinen. Han var ofte sint og hadde lett for å få raserianfall.
«I løpet av den første uka hos oss satt han på rommet sitt med døren igjen og så på gamle bilder. Han ville ikke prate», forteller Andrews fosterforeldre i sitt intervju.
Uker gikk og Dominique og Kevin og deres barn hadde det vanskelig med den innesluttede Andrew, som ikke henvendte seg til noen. Men det sympatiske paret ga ikke opp. Selv om Andrew var sint så skulle de møte han med kjærlighet.
Begynte å se store endringer
Litt og litt virket det å påvirke Andrew, som myknet opp.
Fosterparets biologiske sønn kjente fra begynnelsen ingen tilhørighet med Andrew i det hele tatt, men akkurat som foreldrene sine mener han at alle fortjener en sjanse.
Det viste seg snart at guttene hadde mye til felles, og når Andrew forstod at denne familien ville han godt så senket han forsvaret.
Guttene begynte å leke som om de var bestevenner, og parets biologiske sønn blomstret også.
Ingen ville adoptere gutten
Etter en stund mente sosialarbeideren at Andrew var klar for å flytte inn hos en adoptivfamilie.
«Vår innstilling var at vi skulle hjelpe han til han fant sitt permanente hjem», forklarer Dominique.
Andrew, som for første gang i sitt liv hadde funnet trygghet noe sted, skulle gjøre seg klar for å flytte enda en gang.
«Men etter at den andre adopsjonen ikke ble noe av så innså jeg at Gud satt Andrew i våre liv av en grunn. Gud så til at adopsjonen ikke gikk gjennom så han kunne komme tilbake til oss», forteller Dominique.
Paret bestemte seg for at de skulle spørre Andrew om han ville bli en del av deres familie, og svaret ble et rungende «ja».
Hør familien fortelle om gutten som forandret deres liv i innslaget under.
