Nesten 11 uker før barnet skulle komme, ble politikvinnen Melissa Winch nødt til å dra til sykehuset.
Vannet hadde gått mye tidligere enn noen kunne ha forventet.
For å gjøre det hele enda verre, utviklet moren en infeksjon og måtte gjennomgå akutt keisersnitt.
Da hennes sønn Axel valgte å komme til verden fikk legene nærmest pusteproblemer: Det så alt annet enn bra ut…
Legene tok i mot Melissas sønn Axel, etter mye om og men. Gutten veide kun 2 kilo da han kom til verden.
Men ingen visste om han engang ville overleve den første uka. Legene forklarte at Axel sannsynligvis ville bli født blind og døv, og med skjelettproblemer.
«Hvis han overlevde ville hele livet bli preget av operasjoner, smerte og alle slags funksjonshinder. Ingen trodde han skulle overleve de første ukene», forteller mamma Melissa.
Men snart oppdaget legene at Axel hadde utviklet mye mer alvorlige problemer, utover at han var blind og døv.
Det viste seg at Axel led av en livstruende tilstand kalt Nekrotiserende enterokolikk. Det er en akuttilstand i magetarmkanalen hos for tidlig fødte barn.
Axel måtte fly 250 mil bort for å akuttopereres, men som et mirakel begynte plutselig hans lille kropp å lege seg selv før operasjonen var nødt til å skje.
Selv om Axel overlevde denne prøvelsen, var det langt ifra over.
Melissa og hennes mann, Adam, var ved hans side i ukesvis, men snart hadde de ikke noe annet valg enn å gå tilbake på jobb.
«Jeg gråt ikke hele veien hjem, men store deler av den. Det var grusomt», sier Melissa.
Hvem skulle gi Axel den kjærligheten og omsorgen som hadde hjulpet han med å komme seg gjennom sine første uker av livet? Hvordan skulle Melissa og Adam få vite hva som skjedde med barnet deres?
Det var da Aurora Police Department samlet troppene og konstabel Mike Pitrusu satte opp det de kalte for «klemme-ordningen».
Det var et frivillig program som tildelte alle 20 politier på stasjonen et pass, som ga dem muligheten til å passe på lille Axel.
De ga ham full oppmerksomhet og den kjærlighet som Axels foreldre ble tvunget til å gi slipp på, midlertidig.
Axel fikk ikke bare kjærlighet og oppmerksomhet mens politiet tok vare på ham og pratet med ham. Foreldrene fikk også regelmessige oppdateringer om hvordan det gikk med barnet – en enorm lettelse for moren og faren.
«Disse menneskene viste så mye kjærlighet og vennlighet – det var en uvurderlig trøst», sier Adam.
Til slutt, tre måneder senere, var Axel endelig klar til å komme hjem. han overrasket alle med sin fremgang og han overgikk alles forventninger. Til og med de urolige legenes forventinger – som ikke trodde at Axel ville overleve i det hele tatt.
«Det føles som om høyere makter virkelig har sett på oss og reddet vårt barn», sier pappa Adam.
Axel kommer fremdeles til å ha behov for operasjoner og kirurgiske inngrep, men han kommer til å klare seg og få et bra liv.
Personalet på sykehuset, samt alle politifolkene som hjalp til å klemme på Axel, har spilt en stor rolle i guttens uventede og raske forbedring. Og han får fremdeles en hel del oppmerksomhet når han kommer tilbake til sykehuset for mer behandling.
«Han kom til denne verden som en fighter, og han kjemper fremdeles, men hele tiden med et smil på sine lepper», sier Adam.
Historien om hvordan en hel politiavdeling kom til unnsetning når en av deres kollegaer trengte det som mest, rørte hjertet mitt!
Politiet dro til sykehuset, helt uselvisk, for å hjelpe en for tidlig født baby med å overleve.
Med sine klemmer, omtanke og menneskelige kontakt utførte de et mirakel. For noen helter! Lik og del for å hylle disse englene!
