Det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere autistiske mennesker om man ikke er vant til det. Mange som har autisme kan være litt uberegnelige om man ikke kjenner de og de kan veksle humør fort – fra å være glad, til å ha et raseriutbrudd på noen sekunder.
Mamma Natalia Fernando er vant til at hennes autistiske sønn Rudy i blant får sammenbrudd på grunn av sin diagnose. Når han får disse kan han skrike høyt og oppføre seg aggressivt, uansett hvor de befinner seg.
Når femårige Rudy får slike sammenbrudd pleier alle i omgivelsene rundt å stirre. Mange blunker irritert, og noen gir et blikk som viser at de syns synd på Natalie.
Mammaen er vant, men til tross for det så er det alltid tøft når autistiske Rudy blir trassig på offentlige plasser. Natalie er da den eneste som kan forsøke å roe han ned, mens alle andre stirrer. Akkurat derfor ble hun så rørt av det en vilt fremmed mann gjorde på stranden.
Sønnen fikk raseriutbrudd på stranden
Forrige uke var Natalie og femårige Rudy ute på tur langs vannet i Hockley, Essex. Til Western Journal forteller Natalie at Rudy elsker å gå turer, men det hans ikke elsker er når det er på tide å gå hjemover. Det kan forårsake et av hans klassiske raseriutbrudd.
Så omsider var det på tide å snu og gå hjem og Rudy ble trassig.
Natalie og femåringen befant seg midt på den populære strandpromenaden når Rudy la seg på bakken og skrek ukontrollert, og flere begynte å stirre irritert.
Hver person som passerte så plaget ut, og noen tok avstand. Alle bortsett fra en mann som var ute og trente for et løp.
Løperen Ian Shelley fikk akkurat som alle andre øye på Rudy, men istedenfor å vike fra, så løp han bort til Rudy og la seg på bakken i samme høyde som han.
Den fremmedes uventede metode
Dette gjorde Rudy helt stille. Ian pratet rolig og sanset med Rudy, og spurte om dagen hans og hva han hadde gjort. Uten å vite noe om hvem Rudy var, så gjorde han alt riktig.
«Den her mannen, min helt fra i morges, så min sønn på bakken og som alle andre antok han at han hadde et raserianfall. Han spurte min lille Roo hva han het, og når jeg forklarte at han ikke helt forstod og at han er autistisk og har en mengde utfordringer som gjør denne delen av gåturen vanskelig sa han «Det går bra, jeg legger meg ned med han,» forteller Natalie.
«Han fortsatte siden å prate med oss mens han gikk tilbake til sin bil. Jeg er så takknemlig for Ian at jeg aldri kommer til å glemme hans vennlighet.»
Natalie hadde aldri sett en fremmed person gjøre sånn. Ikke bare gjorde han det riktige, men han stilte også opp for moren som hadde det tøft.
«Å se noen som ikke vet noe om Rudy bare instinktivt gjøre dette var så overraskende og jeg kunne ikke tørke smilet av ansiktet mitt.»
