Forestill deg at du har vokst opp hos adoptivforeldre, og i voksen alder får vite at din biologiske mor har vært nærmere deg enn du tror, flere ganger. Det skjedde med Benjamin Hulleberg, som ble gjenforent med moren sin etter 20 år. Hans historie får en sannelig til å tenke på skjebnen.
Å kjenne til sine røtter er en viktig brikke når man formes til den personen man skal bli. Det er en av grunnene til at mange adopterte barn før eller senere søker kontakt med sine biologiske foreldre. Men en stor risiko er jo at personen oppdager at deres biologiske mor eller far ikke er den de trodde.
Sjansen for at det skal være en nabo, en kollega eller noen i butikken er ganske liten. Men, det hender.
Gjennom hele sin barndom visste Benjamin Hulleberg at han var adoptert. Hans adoptivforeldre hadde vært åpne og fortalt om hans bakgrunn så fort han var gammel nok til å ta til seg informasjonen.
Angela og Brian Hulleberg, som adoptivforeldrene heter, hadde gitt Benjamin en trygg og kjærlig oppvekst, og for den er han evig takknemlig.
Ble gravid som 15-åring
De hadde også fortalt at Benjamins biologiske mor ble gravid med han da hun bare var 15 år gammel .Hun hadde hverken penger eller nettverk for å gi han en trygg oppvekst, og tok derfor den vanskelige beslutningen om å adoptere han bort til et hjem hun trodde var mer egnet for et barn.
Valget falt på Angela og Brian Hullenberg, og selv om de alltid var åpne om Benjamins bakgrunn så vokste nysgjerrigheten hans om sin biologiske mor i takt med at han ble eldre.
Brev fra ukjent avsender
Da han fylte 20 år fikk han et gratulasjonskort fra en ukjent avsender. Det skulle snart vise seg at det var Benjamins biologiske mor, som ikke hadde gått en dag uten å tenke på sin savnede sønn.
«Jeg kan huske nøyaktig hvor jeg var da jeg fikk beskjeden,. Jeg var på jobb. Jeg var maskinfører og jeg husker at jeg var i maskin nr. 15», forteller Benjamin om kortet fra moren, til Good Morning America.
Alt skulle få en uventet twist da Benjamin så sin mors Facebook-side og han innså hvor han hadde sett henne før – på jobben.
Mens Benjamin jobbet på sykehusets intensivavdeling arbeidet en dame ved navn Holly Shearer på sykehusets hjertesenter.
Jobbet på samme arbeidsplass
Holly hadde ingen anelse om hvordan hennes sønn så ut eller hva han het til etternavn, og enda mindre at han kunne være noen hundre meter unna.
«Hver morgen passerte jeg kvinneklinikken for å komme til min jobb. Så jeg gikk rett forbi NICU hver dag. Vi parkerte i samme garasje, vi kunne ha vært i den samme heisen, vi hadde ingen anelse om at vi var så nære hverandre», forteller Holly Shearer til Good Morning America.
Når mor og sønn kom i kontakt med hverandre bød Benjamin moren sin på middag. Siden da har de hatt regelmessig kontakt og et fint forhold har begynt å bygges opp.
Se mer i innslaget under. En veldig fin historie som får en til å tenke på skjebnen.
Del gjerne artikkelen med flere.
