En forelders verste mareritt er å miste barnet sitt. Kreft er dessverre en sykdom som tar mange barn fra deres foreldre og slektninger, og ingen sorg eller smerte kan måle seg med den som kommer av det.
Håpet er det siste som forlater en, som paret Scully fra amerikanske Maryland vet alt om. I 2017 fikk de vite at sønnen deres hadde en dødelig kreftdiagnose. Fortellingen om barnets tanker og ord før han døde spres fremdeles over hele nettet.
Det begynte med det som virker som en harmløs forkjølelse. Men i løpet av noen dager hadde treåringen Nolan Scullys tilstand blitt alarmerende.
Etter å ha tatt med den syke gutten sin på omfattende undersøkelser hos legene fikk foreldrene Ruth og Jonathan Scully den verste beskjeden man kan få. Deres tre år gamle sønn hadde kreft.
Nolan ble diagnotisert med rhabdomyosarkom, en uvanlig og aggressiv kreftform, som etterhvert ville bli barnets død.
Å få sønnens dager talt av legen var det verste som kunne skje med Ruth og Jonathan. Og tanken på å forklare det til treåringen føltes som et mareritt.
Visste at han skulle dø
Men Nolan innså ganske fort hva som ventet han.
Hans innstilling og måte å håndtere det dårlige budskapet kom til å fascinere moren hans gjennom hele sykdomsforløpet.
HeartWarming har fått fortelle morens ord ved å dele dem videre:
«For noen kan det høres rart ut, men det var bare en annen måt efor min fantastiske sønn å gjøre det beste ut av ALLE situasjoner. Når han fikk festet slangene til brystet hang de ut som «hvalrosstenner» . Når de åpnet hodet hans var det fantastisk fordi han så ut som Frankensteins monster», forteller mamma Ruth om sin positive sønn.
Hun fortsetter:
«Om jeg roper på Nolan i huset og spør hva han gjør svarer han bare ‘Åh, jeg bare kaster opp igjen mamma!!‘».
Nolan hadde rukket å bli fire år da han fikk vite at han skulle dø. Da hadde han kjempet mot kreften i et drøyt års tid.
Sønnens siste ord
Mamma Ruth glemmer aldri den siste samtalen hun hadde med sin sønn, Nolan.
«Jeg satt ved siden av han, lente hodet mitt mot hodet hans, og hadde følgende samtale:
Jeg: Elskling, det gjør vondt å puste, eller hva?
Nolan: Hmmm… Ja.
Jeg: Du har veldig vondt, har du ikke det elskling?
Nolan: (Ser ned) Ja.
Jeg: Elskling, denne kreft-greia er verdiløs, du trenger ikke kjempe lenger.
Nolan: (Kjempeglad) TRENGER JEG IKKE??!! Men jeg gjør det for deg, mamma!!
Jeg: Nei, elskling!! Er det hva du har gjort?? Kjempet for mamma??
Nolan: Åhhh, JA!!
Jeg: Nolan Ray, hva er mammas jobb?
Nolan: Å BESKYTTE meg!
Jeg: Søtnos… Her kan jeg ikke lenger gjøre det. Det eneste stedet der jeg kan beskytte deg er i himmelen (hjertet mitt går i tusen knas).
Nolan: Sååå da drar jeg bare til himmelen og leker til du kommer dit! Du kommer dit ikke sant?
Jeg: Selvsagt!! Du kan ikke bli kvitt moren din så lett.
Nolan: Takk mamma!!! Jeg drar dit og leker med Hunter og Brylee og Henry!!»
Min engel tok et åndedrag, åpnet øynene sine, lente seg mot meg og sa ’Jeg elsker deg mamma’.
Høsten 2017, klokken 23.54, sovnet Nolan Scully inn.
På Facebooksiden Nolan Strong deler moren av sønnens kreftreise, samt gir råd om hvordan man som forelder bearbeider en sorg som kommer av at ens barn dør.
«Jeg tenker på Nolan og hvor sterk han var og jeg streber etter å være den personen min sønn var og ville vært stolt over», skriver hun.
Fortellingen om Nolan har blitt delt av tusenvis. Dels for å støtte foreldrene, men også for å hjelpe andre som har syke eller døende barn.
Ingen er alene om en tragedie. Del gjerne for å oppfordre folk til å støtte hverandre gjennom sorger.
