Regelmessig mosjon, ordentlig med søvn og et balansert kosthold nevnes som nøkkelfaktorer for å holde seg ved god helse. Men det viktigste er å lytte til kroppen sin og ta eventuelle faresignaler på alvor.
Vi er jo alle ulike. Ingen kjenner kroppen din bedre enn deg selv – ingen andre vet hva som er vanlig for deg, hvordan du har det, hvordan du kjenner deg og hvordan du reagerer på ulike ting.
Ja, å være oppmerksom på kroppens signaler kan helt enkelt bety forskjellen på liv og død – å oppdage noe som er unormalt i tide. Dette er noe den unge jenta Ashton Powell vet alt om.
Ashton Powell var en helt vanlig ung jente – en student med mye livsglede. Men da den australske jenta en dag innså at det som virket som en vanlig sykdom kunne være et alvorlig tegn på kreft ble livet hennes snudd opp ned.
I en lang og rørende tekst som har blitt publisert i den lokale avisen Townsville Bulletin, skriver Ashton Powell selv om sin skremmende opplevelse.
Hun forteller om sin lange kamp, om tøffe behandlinger og en barndom som måtte vike for nær-døden opplevelser. Hun skriver om hvordan livet ble forandret for alltid den dagen hun kjente at noe var veldig feil.
Noen uker før hun skulle fylle 14 merket Ashton Powell at noe ikke stemte. Hun hadde kjent seg dårlig lenge, og da det ikke ble bedre tok moren hennes henne med til en lege.
Først visste de ikke hva som var feil, men det kjentes som en influensa. Og etter to uker ble Ashton diagnostisert med influensalignende symptomer. Men det var fremdeles noe som ikke stemte. Jenta ble ikke bedre, og snart oppdaget hun mystiske blåmerker på kroppen.
Det alarmerende symptomet og den dårlige allmenntilstanden gjorde den unge jenta urolig. Det her kunne faktisk være noe verre enn influensa, tenkte hun.
”Etter noen dager begynte jeg å få blåmerker på bena. I det øyeblikket fikk jeg en forferdelig tanke. Jeg så opp på mamma og sa «Har jeg kreft?» Jeg kunne se at hun også ble urolig. Siden begynte hun å si at det ikke var noen mulighet for at jeg hadde kreft. Neste dag gikk vi til min lege, Doktor Aung. Vi spurte han om det, og mamma spurte om de kunne ta en blodprøve av meg. Han var enig.» skriver Ashton Powell i Townsville Bulletin.
Dagen etterpå dro Ashton for å ta en blodprøve. Bare et par timer senere måtte de tilbake til sykehuset. Og 8 dager etter at hun fylte 14 år fikk Ashton Powell en kreftdiagnose.
”Da vi satt på barneavdelingen og ventet kom en lege inn og forklarte mange saker som jeg ikke husker, og det var da hun fortalte at jeg hadde leukemi. Etter at legen fortalte oss begynte mamma å gråte. Pappa var i sjokk og jeg var målløs» skriver Ashton Powell.
Noen år med intensiv kamp fulgte. Men heldigvis beseiret den unge jenta kreften og ble friskmeldt.
”Jeg ble kvitt kreften og jeg hadde ikke klart det uten min mamma, min bror og til og med broren min sine venner Mitch, Beau og Charlie. De tre gutta her fikk meg til å le igjen. De vet kanskje ikke dette, men de hjalp meg nyte det å være i live» skriver hun.
Hun kunne gå tilbake til skolen og gjenoppta studiene, selv om livet aldri igjen ville bli det samme. Og i teksten hun skrev i Townsville Bulletin bestemte hun seg for å spre et budskap – at man alltid må være obs på kroppens faresignaler.
Selv om hun var såpass ung var Ashton skarp og mistenkte at det var kreft som forårsaket blåmerkene. Og blåmerker er i følge HelseNorge et vanlig symptom på leukemi. Det samme gjelder symptomene trøtthet og dårlig allmenntilstand – som at man har en infeksjon som ikke går over nettopp slik Ashton opplevde.
HelseNorge skriver også at feber som ikke går over, svetting, vekttap, verking i skjelett og ledd og forstørrede lymfekjertler kan være symptomer på leukemi.
