Siden 2017 har antall dyrevelferdssaker i rettssystemet tredoblet seg. Mange av sakene ender i henleggelse.
Tross ekstra midler hos både politiet og Mattilsynet, har det ikke blitt færre tilfeller av kriminalitet mot dyr. Tvert imot, en tredobling.
Syv straffereaksjoner for brudd på dyrevelferdsloven ble registrert i 2017. I 2018 var dette tallet tredoblet, på 24 tilfeller. I 2019 var den en dobling fra året før, med 48 dommer og forelegg.
Det opplyser NRK.
– Det er flere saker vi etterforsker som ikke ender med straff. De blir godt etterforsket, men når bevisene ikke er gode nok, kan vi ikke ta ut tiltale. Da ender det med henleggelse, sier leder for dyrekrimgruppa i Trondheim, politioverbetjent Gerthe Møkkelgård Fossum til NRK.
Mangel på bevis er en stor faktor til at mange dyrevelferdssaker blir henlagt. Dyrene kan ikke ikke snakke for seg, og hvis ingen har sett lovovertredelsen faktisk skje, kan man ikke ta ut tiltale.
Lite kunnskap og kjennskap til dyrevelferdsloven fører til små overtredelser som kunne vært unngått. Eksempelvis brudd på loven som ikke er av vond vilje fra dyrets eier, men skjedd av uvitenhet.
Mener du det er for lite kjennskap til dyrevelferdsloven her i Norge? Bruk kommentarfeltet til å dele din mening.
