Når du kikket inn i pitbullen Olivers øyne så du bare en ting: følelsen av ensomhet.
Huden hans var ildrød og han hadde mistet nesten all pels.
Over hele kroppen fantes det sår og arr. Det blir slik når du har desperat kløe og må klø deg selv for å lette litt på trykket.
Da Stephanie fant Oliver på hundehjemmet satt han i et bur etter å ha blitt reddet på gaten av en godhjertet dyrevenn.
Men Oliver var fortsatt redd og visste ikke hvor han var.
Ingen visste hvor lenge den 1-årige hunden hadde levd i elendighet på gaten, men det var tydelig at ingen hadde brydd seg om han på lenge.
Stephanie, som ble fostermamma til Oliver, fant han på hundehjemmet og forteller:
«Han hadde det verste tilfellet av skabb som jeg noensinne har sett. Jeg kikket inn i buret hans og begynte å gråte. Han bare ristet og slikket seg på potene… Det var masse sår på kroppen hans og han blødde, så mange infeksjoner og sykdommer hadde han,» sier Stephanie til The Dodo.
Stephanie kontaktet umiddelbart Tanner Smith fra dyrebeskyttelsen ved Humox Society of Knox County, for å få bort Oliver fra dyrehjemmet og til et godt hjem.
«Når jeg først sådan ble jeg bare forelsket,» sier Tanner Smith og fortsetter: «Han så så ille ut. Jeg visste at vi måtte hjelpe han.»
Til tross for all smerten Oliver hadde, var det tydelig at denne pitbullen ville bli elsket.
Når frivillige på dyrehjemmet satte seg ned og koste med han, rullet han rundt og halen kunne ikke slutte å vifte.
Selv om mye av Olivers fortid er uklar, tror Stephanie og Tanner at han definitivt tilhørte noen før han havnet på gaten.
«Han var ikke spesielt underernært da han ble funnet. Det virker som om han har hatt en eier, men at det ikke tok han til dyrlegen når han trang det. Da dumpet de han bare på gaten da han ikke ble bedre».
Etter en fullstendig kontroll hos dyrlegen, diagnostiserte de Oliver med hårsekkmidder og hudinfeksjoner. Stephanie og mannen hennes, Johnny, fikset et eget rom til Oliver og lot ham bli hos dem mens han ventet på å bli adoptert.
«Men han følte seg så ubekvem, så han holdt bare på og vred seg rundt hele natten,» sier Stephanie.
«Han sov ikke ordentlig».
Fostermamma fortsatte å gi Oliver sterke bad hver dag, med en medisinsk sjampo som hjalp huden å leges. Hun gned til og med lotion og kokosolje på han etterpå, for å berolige irritasjonen.
«De aller fleste hunder ville forsøkt å rømme fra badekaret eller bli ordentlig stresset. Men han satt bare der og var rolig, som om han visste at jeg hjalp han. Det var utrolig».
Etter nesten fire uker med sterke bad, salver og medisin gjorde Oliver endelig et gjennombrudd. Hans utrolig irriterte hud hadde begynt å lege og han var fri fra smertene!
Han lekte godt og begynte å nyte livet!
«Han sluttet å gnage og klø seg på kroppen. Han åpnet seg. Han ville ha kos. Han ville leke. Han ville gå på turer. Det var fantastisk å se han bare være en vanlig, lykkelig hund».
Oliver ble besatt av leker og ble også med på løpeturer sammen med Stephanie.
Han ble veldig glad for å treffe nye mennesker og andre hunder på rundene.
Du kan se selv på den store forandringen!
«Han er bare en stor valp som vil leke. Men også full av kjærlighet og snill».
Etter seks uker hos fosterforeldrene ble Oliver endelig friskmeldt.
Han leter nå etter den perfekte familien å tilbringe dagene sine med!
Og etter å ha sett Olivers utrolige sterke vilje til å hente seg inn, ser Stephanie fram mot at Oliver skal få en familie som elsker han, og omvendt.
«Det er som om han opplever kjærlighet for første gang. Og han elsker bare alle tilbake.»
Selv om denne historien gjorde meg ille til mote fra starten, er jeg utrolig glad for at det gikk bra.
Takk til alle dyrehelter der ute som slår alarm, tar hånd om stakkarslige hunder og til alle som adopterer de som virkelig trenger et nytt hjem.
DEL gjerne videre artikkelen på Facebook om du vil spre litt glede i hverdagen og hylle en fantastisk og sterk hund som Oliver!
