Under morgenturen ble Åsa og hunden hennes angrepet av en sint elg i skogholtet bak huset.
Men i steden for å rømme valgte Åsas trofaste følgesvenn Olle å beskytte flokken sin og ofret sitt eget liv, noe svenske DT rapporterte om.
Det var en helt vanlig høstmorgen hvor Åsa tok sine hunder Olle, Boss og valpen Elvis ut på en morgentur. Hun pleiere enten å gå ned mot sentrum av tettstedet Malung i Sverige, eller gå inn i skogen bak huset.
Akkurat denne morgenen var lys og fin så hun valgte sistnevnte.
Men hun kom ikke langt inn i skogen med hundene før hun skimtet en elg på toppen av en helning.
– Plutselig ser jeg denne store elgkua 25 meter fra meg. Jeg merker meg med en gang på at hun er stor og at det sannsynligvis er en ku da hun ikke hadde noe gevir. Og akkurat når jeg tenker at hodet hennes var utrolig stort, snur hun hodet og vi møter hverandres øyne, sier Åsa.
Noen sekunder senere løper elgen i full fart mot Åsa og hundene.
– Jeg hadde vår lille valp ved siden av meg så jeg skrek bare «Elvis, Elvis» og løp i motsatt retning, og heldigvis fulgte han med. Men Olle valgte å bli og møte elgen, jeg ser i øyekroken at han løper mot henne, sier Åsa.
«Hørte fire bjeff»
Åsa og hunden Elvis flykter fra området og løper hjem, på veien møter hun sin andre hund Boss som hun tar bånd på og tar med hjem.
– Jeg hører fire bjeff, ikke som en «Shelti» vanligvis bjeffer, men dette hørtes nesten ut som en schæferhund på jobb, sier Åsa.
Så ble det stille.
– Når han ikke kom hjem igjen følte jeg at noe ikke stemte, men jeg hadde aldri kunne ane hva som hadde hendt. Jeg tenkte at han kanskje hadde løpt etter elgen og var igjen i skogen.
Men virkeligheten var en helt annen.
– Jeg tok med meg hundene opp i skogen og ba dem se etter Olle. Vi pleier å leke gjemsel med datteren min, så dette kan de. Men da vi kom opp der gikk vi rolig fram og plutselig ser jeg Olle, sier Åsa til Newsner.
Lå livløs på stien
Der, midt på stien, ligger Olle helt livløs.
– Jeg skrek bare «nei nei nei» og strakk armene mot himmelen. «Hjelp meg, hjelp meg», skrek jeg selv om jeg visste at jeg var alene i skogen, forteller Åsa.
Hun blir lei seg når hun tenker på det.
– Jeg får et sjokk. jeg ber han om å komme tilbake til meg. Men jeg ser at livet er borte, han finnes ikke mer.
Åsa forsøker å bære han hjem, men han er tung. På stien gjennom skogen prater hun til ham, hun håper at han plutselig skal vri på hodet og titte opp på henne. Men det gjør han ikke.
Vel hjemme bestemmer Åsa seg for å dra til veterinæren, hun får skyss av en nabo til Torsby der det konstateres at Olle er død.
– Jeg sa til veterinæren at det kjennes som at han puster når jeg ser på ham. Men da la veterinæren stetoskopet på kroppen hans og sa «nei, det er stille», forteller Åsa.
Olle savnes av mange
Hendelsen med Olle har fått stor oppmerksomhet. Ikke minst på sosiale medier.
– Olle var en kjent avlshann i hele verden. Og når jeg la ut dette å var det veldig mange som ble rørt. Over 1000 kommentarer. Og her i området er han velkjent, så det har vekket mange følelser, sier Åsa.
«Min helt! Det største og fineste hundehjertet har stilnet, hjertet mitt har knust i tusen biter. Tårene kan ikke slutte å renne nedover kinnene mine… Du gikk mellom meg og den sinte elgen som angrep… du ofret livet ditt og reddet mitt», skriver Åsa i innlegget på Facebook og legger til:
«Det er jeg deg evig takknemlig for. Du har alltid vært så spesiell på så mange måter, godhjertet-trygg-rolig-kjærlighetsfull. Du ønsket å hjelpe alle andre fil å føle seg bedre med din indre styrke… Du var så trofast mot meg i all slags vær, vendte deg aldri bort fra meg. Du har alltid prøvd å gjøre ditt beste. Fineste, vakreste Olle «Windcrest Blaze Of Fire». Hvil i fred min beste, trofaste venn! Takk Carin Åkesson for at du har gitt meg tilliten til å dele denne fantastiske med deg!».
«Bare to våte neser»
Åsa er rørt og takknemlig over engasjementet og sier at hun alltid kommer til å være evig takknemlig for Olles innsats.
– Han var ikke den som vek fra min side. Men jeg har tullet med at hvis det er en hund som vil redde livet mitt hvis jeg blir overfalt ute på gata, så er det Olle, og sånn ble det. Han har hatt en utrolig innvirkning på så mange mennesker, han var virkelig fantastisk, sier Åsa og legger til:
– Det vil ta litt tid for meg å bearbeide dette og forstå at det stemmer. Nå som jeg strekke hånden ned om morgenen, er det bare to våte neser som møter hånden min.
Saken har vært oppe i ulike komiteer og det har vært anmeldt til politiet. Nå venter de på en avgjørelse om elgen skal avlives.
Dette treffer meg rett i hjertet. Olle, hvilken helt.
Våre tanker går til pårørende og kjære. Hvil i fred, fantastiske hund.
