En sann dyrevenn vet hva jeg mener når jeg sier at hunder man har hatt i flere år blir som en nær slektning. Hunder er trofaste selskapelige og tilgivende, og på mange måter mer epatiske enn mennesker.
Dessverre kommer alle hundeeiere til et tidspunkt i livet da de må ta farvel. Det er alltid tungt, men måten denne mannen gjorde det på får tårene til å trille.
På dette berømte bildet ser du Tom og hans hund Cocoa når de tar en tur til stranden sammen.
Det som har gitt bildet så stor oppmerksomhet er måten hunden tas til stranden på. Grunnen til at Cocoa ligger nede på bildet har å gjøre med at hun ligger for døden.
Elsket å løpe rundt
Vi tar det fra begynnelsen. Hunden Cocoa har alltid vært en livsglad og pigg hund som vil røpe fritt istedenfor i bånd.
Ettersom hun var pålitelig og snill så lot eieren hennes, Tom, henne løpe fritt.
Turen gikk alltid ned til stranden. Cocoa elsket nemlig havet, og å se på andre mennesker. Mange som bodde i området rundt Virginia Beach kjente godt til Tom og Cocoa.
Tom hadde hatt sin elskede hund i 16 år før han merket at hennes dager var på hell. Cocoas alder gjorde det vanskelig for henne å gå, og Tom visste at hun savnet stranden.
«Kona mi og jeg fant en måte, med en mekanikerkran og sånt, til å ta Cocoa med på turer. Vi hadde et tau og en seng, og vi ville ta henne med ut», sa Tom til WTKR News.
En siste solnedgang
Selv om Cocoa ikke kunne gå lengre så ville Tom se til at hans elskede venn fikk se stranden sin igjen.
Da Tom Merket at Cocoa ikke hadde lenge igjen, rullet han opp ermene og bygde en seng man kunne dra på hjul.
På den måten kunne han ta med Cocoa langs strandpromenaden, så hun fikk se solnedgangen en siste gang. Sammen satt matfar og hund ved Rudee Inlet i Virginia Beach, og så den vakre solen gå ned i havet.
Cocoa har nå sovnet inn, men bildet av henne og Tom finnes enda, og det spres fort på nettet.
«Kjæledyr er så viktige for mange av oss, og det gir mange mennesker trøst å se noen som Tom gjør alt de kan for å gi hunden sin et godt liv helt til slutten. Selv etter de dør, holder dyrene med oss, og vi har alltid minnene deres med oss».
