Hunder husker. Det er den hjemløse hunden Winnie er et bevis på.
En kvinne var ute på eiendommen sin da hun plutselig så den lille hunden sette seg på gresset. Winnie nektet å flytte på seg. Og da kvinnen plutselig hørte eieren rope hundens navn, skjønte hun grunnen.
Det var i oktober i år at Kate Howard satt på nettstedet for å samle tankene sine. Hun hadde nettopp vært i en begravelse og trengte tid for seg selv.
Da kom det plutselig en hund og satte seg på gresset foran henne.
«Alle hunder er perfekte, men den har er spesielt sjarmerende», skriver hun på Twitter.
Hunden sitter helt stille og nektet å flytte på seg. Det var nesten som om den lille krabaten kjente igjen Kate. Så hørte hun hundens eier rope at hun skulle komme tilbake.
Da Kate Howard hørte hundens navn, Winnie, forsto hun sannheten.
«Da skjønte jeg det med en gang», skriver Kate Howard.
For et år siden hadde Kate sett en annonse fra et dyrehjem, der de lette etter noen som kunne ta seg av en hjemløs valp i noen dager. Kate ble helt forelsket da hun så bildet av den lille skapningen, og siden hun hadde ville fri i noen dager, svarte hun på annonsen.
“Hun var en lykkelig liten valp som jeg ga navnet Winnie. Jeg gråt i tre dager da hun ble adoptert. Jeg var bekymret for å finne et godt hjem,» skriver Kate Howard.
Kate spurte hundens eier om hun hadde gitt hunden navnet Winnie, eller om hun allerede het det fra før av.
«Hun sa ja. Hun hadde valgt å ikke endre navnet hennes for å ikke forvirre hennes. Jeg spurte når hun var adoptert – hun svarte november i fjor», skriver Kate og fortsetter:
«Da hoppet jeg nesten i engasjement og utbrøt: «Jeg har tatt hånd om denne hunden».
Winnie som satt på Kates tomt var altså samme hun hun en gang var fostermamma for.
Det viste seg at Winnies nye eier mistet sin tidligere hund. Da hun sa at Winnie var oppe for adopsjon tvilte hun ikke i et sekund.
Og nå satt altså Winnie utenfor fostermorens hus. Men det merkelige sluttet ikke der. Kate hadde flyttet til sitt nye hjem for bare noen måneder siden, og det viste seg at hun bodde i samme gata som Winnie.
«Det var så trøstende å se min første fosterhund dukke opp utenfor huset mitt. Pelsen hennes var like myk, øret hennes litt skjevt og med halen like viftende som før.»
Slik ser Winnie ut idag
For Kate var dette nesten som et tegn. Kates venn, som ble begravet samme dag, var nemlig en stor hundeelsker.
Winnie hadde åpenbart ikke glemt fostermoren sin og all den kjærligheten hun fikk fra henne, og Kate hadde definitivt ikke glemt Winnie. Det beste av alt er at de nå kan fortsette å treffes.
Dette viser at det er viktig å gi kjærlighet og et trygt hjem til hunder. Gi dem litt, så får du dobbelt så mye tilbake, og de glemmer aldri det du har gjort for dem.
Del om du synes denne historien var inspirerende!
