Kronprins Haakon (48) har ved flere anledninger vist at han er en flott representant og et godt forbilde for det norske folk.
Han har blant annet engasjert seg i internasjonale spørsmål og er opptatt av å tilpasse den kongelige rollen til sin tid.
Både Haakon og hans to år eldre søster, prinsesse Märtha Louise vokste opp på storgården og det som er kronprinsboligen i dag – Skaugum gård i Asker.
Gården tilhører den norske kongefamilien og i følge Store norske leksikon omfatter eiendommen 600 dekar dyrket mark, 150 dekar park og frukthage og 750 dekar skog.
Kronprinsen flyttet inn på gården sammen med kronprinsesse Mette-Marit i desember 2003.
LES OGSÅ: Fantastiske nyheten fra Kongehuset – dette skal kong Harald (85) nå
Siden kongefamilien overtok eiendommen har store og små oppgraderinger og renovering blitt gjennomført.
Nå har kronprinsen fått ja på søknad om å rive et fjøs på Skaugum for å erstatte det med et helt nytt lagerbygg for utleie. Det melder Budstikka.
Kronprinsens byggeprosjekt ble skjult fra offentligheten.
Avisen skriver også at saken til nå har vært hemmeligholdt.
Kongehusets kommunikasjonssjef Guri Varpe skriver i en e-post til avisen at det nye bygget skal brukes til lager/administrasjon knyttet til lagervirksomhet.
Alle inntekter som er knyttet til gården og bygningsmassen, tilfaller enkeltmannsforetaket Skaugum Gård, opplyser hun videre.
Pressenestor og mediekritiker Gunnar Bodahl-Johansen stiller seg imidlertid kritisk til Asker kommunes håndtering av saken.
– Her er det ikke grunnlag for å unnta noe som helst. Dette er helt vanlige byggesaksdokumenter, sier han blant annet overfor Budstikka om de skjulte dokumentene.
Bohdal-Johansen mistenker også at noen i kommunen tok en forhastet vurdering i forbindelse med saken.
– Har noen i kommunen fått panikk fordi søknaden kommer fra kronprinsens selskap, sier han videre til avisen.
Guri Varpe forklarer at de er enige i at byggesaken burde behandles på lik linje med alle andre.
– Vi er enige i kommunens vurdering i at det er riktig med innsyn i denne saken. Vi har ikke noe imot innsyn, og dokumentene kan etter vår mening behandles likt som andre tilsvarende saker, sier Varpe.
