Det er snart to år siden koronaviruset kom til Norge.
Mars 2020 stengte landet ned, og mange gikk en tøff og usikker framtid i møte.
Sterke tiltak ble satt inn for å hindre smittespredning, som hadde stor effekt på folks hverdag.
Etter den første nedstengningen har smittetrykket gått i rykk og napp, og tiltakene har blitt fjernet og gjeninnført i takt med smitten.
For et år siden fikk vi gladnyheten om at vaksiner ble tilgjengelig for folk, og mange håpet nok det var starten på slutten for pandemien.
Slik har det ikke blitt, og koronaviruset i diverse mutasjoner fortsetter å spre seg i stort omfang i hele landet, og i resten av verden.
Omikron er nå den mest omfattende varianten av koronaviruset, og hva følgene blir av dette har Folkehelseinstituttet (FHI) nå lagt fram i en ny rapport.
69 prosent lavere risiko for sykehusinnleggelse
Først, en bitteliten gladnyhet å ta med seg: Omikronvarianten virker å gi mindre alvorlig sykdomsforløp enn andre varianter. Det betyr at om man blir syk, er det mindre sjanse for å bli alvorlig syk.
Ifølge FHI er det 69 prosent lavere risiko for å måtte bli lagt inn på sykehus med omikron enn med andre virusvarianter.
Det som ikke er like gode nyheter er at den er svært smittsom.
I en ny risikorapport fra FHI kommer det fram at det er svært sannsynlig at en stor bølge av smitte vil skylle over landet i de kommende månedene.
– Vi forventer at bølgen når en topp i månedsskifte januar-februrar, sier avdelingsdirektør Line Vold til TV 2.
Bølgen vil ikke være mulig å stoppe, ifølge FHI. Men det vil være mulig å begrense smittetoppen.
Ønsker ikke strengere tiltak
Men FHI ønsker ikke strenge tiltak over tid.
– Det er neppe forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak mot epidemien over tid, skriver FHI.
For nå gjelder det å balansere to aspekter, ifølge FHI. Det er å la denne relativt ufarlige smitten bre seg, så man får økt robustheten mot alvorlig sykdom, og sørge for at det likevel ikke blir for mange som smittes samtidig.
– Det vil kreve svært sterke kontaktreduserende tiltak å slå ned denne vinterbølgen. Bølgen kan vokse igjen så snart tiltakene fjernes. Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg derfor om å bremse epidemien – med minst mulig inngripende tiltak – sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig, skriver FHI.
– Det er om å gjøre å finne riktig balanse mellom tiltakene som er på plass og de negative ringvirkningene som vi vet at mange av tiltakene har, smittetrykket og risikoen for at vi får en sykdomsbyrde som blir for stor og en overbelastning i helsetjenesten, sier Line Vold, avdelingsdirektør i FHI, til VG.
Så FHI ser nå for seg at smitten til en viss grad skal spres uten at tiltak for å hindre smitten skal innføres. Men altså ikke helt fritt, og det understrekes at man vil hindre at helsesystemet overbelastes.
Hva synes du? Burde strengere tiltak innføres? Eller burde de tiltakene vi nå har fjernes?
