I flere tiår har det idylliske landskapet Cotswold vært plaget av et stort mysterium.
Alt begynte i år 1947, da en 12 år gammel speidergutt, Karl Smith, druknet i havet.
Tragedien etterlot et arr i bygda og guttens foreldre fikk hundrevis av brev fra berørte naboer.
Karls søster Ann var bare syv da broren døde, så hun har ikke så mange minner fra ham.
Ettersom årene gikk og andre familiemedlemmer gikk bort, fortsatte Ann å besøke Karls grav.
Men snart la hun merke til at noen andre hadde vært ved gracen – noen som la igjen personlige gaver på hennes bror gravstein.
På slutten av 1940-tallet ble en hel by, Cheltenham i det idylliske landskapet Cotswold, rystet.
Speidergutten, Karl Smith, en høyt elsket gutt, døde i en drukningsulykke da han var på speidertur i Wales, sommeren 1947.
Karl ble begravet et lite stykke utenfor Cheltenham og etterlot seg en familie og lillesøster Ann.
Ann, som bare var 7 år da dette skjedde, har siden da besøkt sin brors grav, de siste årene har hun dratt dit alene.
Men etter en stund merket Ann at noen andre også besøkte Karls grav flere ganger per år.
Så godt hun visste fantes det ingen andre slektninger som fremdeles var i livet – likevel kunne hun stadig finne noe nytt ved Karls grav hver gang hun gikk dit.
I blant lå det fasanfjær på gravsteinen, noen ganger en krans, og andre ganger personlige ting i form av lapper.
Dette mysteriet foregikk i over 70 år.
Selv om Ann prøvde hardt, kunne hun ikke avsløre den mystiske besøkerens identitet.
Hun publiserte beskjeder i lokale aviser, gikk på speidermøter og tok til offentligheten for å finne ut av saken. Det virket som om denne personen ikke ville bli funnet.
Var det en klassekamerat av Karl? En familievenn? En barndomskompis? Hvem det enn var måtte Karl ha gjort et stort inntrykk på personen.
Hvem skulle ellers gå til en grav hvert år i 70 år og legge fra seg små gaver?
Ann nektet å gi seg og da hun fikk tak i en interessert journalist, Camila Ruz, var hun et steg nærmere å spore opp den fremmede.
Camila gravde i de ledetrådene som de håndskrevne lappene på Karls grav var.
Og i videoklippet under kommer Camila hjem til en veldig nervøs Ann, med nyheter som gjør henne målløs …
Det viste seg at den fremmede hadde et mye nærere bånd til Karl enn hva noen kunne ha forestilt seg …
Den «ansvarlige» for gavene på graven var en ved navn Seymour-Westborough fra Gloucester. Han hadde vært Karls nærmeste venn i speiderne.
De hadde til og med delt samme telt natten før han døde, og det var også Seymour som fant sin venn med ansiktet ned i havet.
Se gjerne på videoen når Ann får vite hvem den mystiske personen er og når disse to får møte hverandre – det blir et uforglemmelig øyeblikk!
For en fin og utrolig historie, selv om den også handler om en veldig stor tragedie. Så fint at Karls barndomsvenn aldri glemte ham og at han og Ann endelig kunne finne hverandre.
Del gjerne denne historien videre på Facebook hvis du også ble berørt og synes dette var interessant!
