Å få barn er kanskje den største beslutningen vi tar i livet, og en ting er sikkert: å bli mamma eller pappa kommer til å forandre på saker og ting.
Alle blivende foreldre håper selvfølgelig at barnet skal være friskt og ha det bra, men noen ganger vil skjebnen noe annet. Og det er da ting virkelig blir satt på prøve.
Når Nick Schnarr og konen hans Brooklyn ventet sitt tredje barn fikk de en forferdelig beskjed:
Den lille gutten deres var alvorlig syk og legene fryktet det verste.
Pappa Nick skriver selv om prosessen som familien måtte gjennom:
”De siste ni månedene har konen min Brooklyn vært gravid med en veldig syk gutt. For tre-fire måneder siden fikk vi vite at barnet vårt hadde en vanskelig type av hydrocephalus. Eller som det ble kalt før i tiden, «vannhode». Sønnen vår hadde rett og slett for mye væske i hjernen. Vi ble henvist til Cincinnatis barnesykehus og der fikk vi høre av noen av landets fremste spesialister, at tilfellet var veldig alvorlig”.
Tilstanden var så pass ille at legene ba foreldrene forberede seg på det verste. Nick og Brooklyn skulle sannsynligvis ta farvel med sønnen sin alt for tidlig i livet.
De nye røngtenbildene sa det samme – og i følge spesialistene var det en 90 prosent risiko at barnet kom til å dø like etter fødselen. I beste tilfelle kunne gutten klare seg, men da kom han til å ha så store hjerneskader at han kom til å trenge intensiv omsorg resten av livet.
”Vi hadde et møte om palliativ omsorg og snakket om livreddende tiltak. Vi hadde detaljerte, fryktelige og følelsesmessige diskusjoner om dette. Vi snakket om når vi skulle måtte ta beslutningen å slippe taket å la ham dø”, skriver Nick.
Mamma Brooklyn flyttet snart til Cincinnati og bodde på et hotell nær sykehuset, sånn at legene skulle kunne ha tilsyn til henne og barnet.
”Jeg pendlet frem og tilbake, samtidigt som jeg prøvde å jobbe og ta hånd om de to døtrene våre, Sophie og Lily, hjemme”, forteller Nick.
Den 8 juli var dagen kommet – Brooklyn ble ført til fødestuen og 15 minutter før det var på tide med keisersnitt tok legene paret til siden.
”Vi hadde et møte om hvor lenge vi skulle anvende syregass for å holde gutten vår i live. Vi snakket om når vi skulle la ham dra fra oss og komme til himmelen”, skriver Nick.
Men det var da mirakelet oppsto.
For når babyen kom ut fyltes hele rommet med en lyd: lyden av et barn som skrek.
”Det var den vakreste lyden jeg noen gang har hørt”, sier Nick.
Etter en tid på intensivavdelingen fikk gutten, som ble døpt Charlie, komme hjem til resten av familien.
For alle andre kunne han se ut som hvilken som helst baby, det fantes ingen tegn på at den lille gutten var alvorlig syk.
Charlie hadde en liten feil på den ene hjerteklaffen, men ingenting som legene ikke kunne fikse relativt raskt.
Så hvordan kunne dette egentlig skje?
Legene hadde faktisk ingen medisinsk forklaring på Charlies forbedring.
”På ett eller annet vis har hjernen hans funnet en naturlig måte å hente seg inn på og omdirigere væsken som forårsaket problemet. Den siste uken har jeg hørt ord som «guddommelig» og «mirakel» flere ganger enn jeg kan regne. Sykesøsterne med flere tiårs erfaring, utdannede leger… – alle var i sjokk, men samtidig jublende glade”, skriver Nick.
Mange venner, familier, kunder, kollegaer og til og med fremmede har bedt for oss og jeg tviler ikke på at det fantes tusenvis av mennesker som faktisk tenkte på oss i situasjonen vår. Så fra hjerteroten min – takk, takk, takk for alle bønner, oppmuntringer, kort, tekstmeldinger, e-poster og all deres kjærlighet. Mirakler kan faktisk skje”, hilser Nick.
Dette er virkelig en påminnelse om å aldri gi opp håpet; ting kan virkelig få en lykkelig slutt mot alle odds.
Vi ønsker lille Charlie og resten av familien hans alt godt de kommende månedene!
