Det finnes alltid en skam i å miste noe verdifullt, spesielt hvis det er en gave fra noen andre.
Da 87-åringen Mary mistet gifteringen sin etter å ha jobbet i hagen, snudde hun opp og ned på hver eneste stein for å finne den. Men dessverre, den forble fortapt. Det skulle dog vise seg å ikke være for alltid.
Sist gang Mary Grams så sin giftering var i 2004, på familiens gård i kanadiske Alberta. Etter å ha lett febrilsk innså hun at ringen virkelig var borte, og skammen var for stor til å fortelle det for mannen. I stedet kjøpte hun en ring som lignet gifteringen, for å ikke såre mannens følelser.
– Jeg gjorde kanskje noe feil, men ble så oppjaget, sier Mary Grams til till BBC News.
Men så en dag, 13 år senere, finner Marys svigerdatter noe som blinker i gulrotåkeren. På en misdannet gulrot full av jord satt den: Marys giftering.
Da Marys sønn, som har tatt over gården, fikk se ringen, forstod han umiddelbart at det var hans mammas. Mary kunne ikke tro sine egne øyne da hun fikk se hvor ringen hadde vært i alle år, og i ettertid har hun angret på at hun ikke fortalte om hendelsen til mannen sinn.
– Hvis jeg går ut skal jeg legge den på en trygg plass. Det er det jeg burde ha gjort da også, sier Mary.
Selv om det tok tid, så kom Marys ring tilbake til henne, der den burde høre hjemme. I hele 13 år var den borte. Det er sånne ting som får en til å fundere på om skjebnen faktisk er forutbestemt.
