De fleste kvinner drømmer om å en dag bli mamma, men det er også en skremmende tanke.
Kan jeg bli gravid? Tenk om jeg aborterer? Kommer det til å gjøre vondt?
Når du blir gravid drukner du i ulike spørsmål, og kanskje også en del bekymringer.
Hvordan du skal føde, hvor du skal føde, skal du ha epidural, og så videre.
Det kan være ganske forvirrende, og om du ikke har barn fra før av, er det så godt som umulig å vite akkurat hva du vil og hvordan ting skal gjøres.
En mamma, Marissa Heckel, valgte å gjøre som de fleste andre. Hun fødte sitt første barn på sykehus.
Men det ble så absolutt ikke slik hun hadde sett det for seg. Da hun fikk vite at hun ventet barn igjen, bestemte hun seg for at hun ville føde hjemme, uten jordmor. Kun med hjelp fra sin mann.
Etter fødselen delte hun et innlegg på Facebook, dette skrev hun:
”Det har gått fem dager siden jag fødte min sønn uten hjelp. For tre år siden i september fødte jeg min datter på sykehus uten bedøvelse. Etter en fryktelig opplevelse der jeg ble mobbet på grunn av min fødselsplan, og trakassert gjennom hele fødselen, bestemte jeg meg for å føde hjemme da jeg fikk vite at jeg ventet min sønn.
Min mann støttet meg hele tiden og han hadde respekt for min kropp og mitt ønske om å føde i et stressfritt miljø. Vi valgte bort å ha en jordmor på grunn av min stahet. Jeg liker helt enkelt ikke at noen prøver å fortelle meg hva som er best for meg eller min baby. Økonomi var ikke et problem i mitt tilfelle.
Det å føde uten hjelp var mer en mulighet til å bevise at gud skapte våre kropper til å føde på en tid hvor sykehus ikke var normen
Jeg fødte min sønn på badet etter 36 timer med smerte. Akkurat like mye tid som det tok med min datter. Gjennom en natt med mye smerte søkte jeg trøst i dusjen og i badekaret, men det hjalp ikke. Jeg valgte å holde ut smerten ved å stå oppreist og lene meg mot veggen.
Jeg sa til meg selv at smerten bare var midlertidig. Tidlig på morgenen begynte det å skje noe. Jeg er ikke sikker på hvor lang tid det tok, men jeg tror det dreide seg om noen timer. Når smertene og trykket kom, sto min mann ved siden av meg og holdt min hand. Det var faktisk romantisk, selv om jeg skrek på dette tidspunktet.
På omtrent samme tid gikk vannet og fosset ut i sengen. Ved fem ulike tilfeller. Når jeg var nødt til å presse prøvde jeg å holde meg i senga, men det føltes «unaturlig» for meg. Jeg fortalte mannen min at jeg var nødt til å presse og ba ham om å hjelpe meg til toalettet. Jeg lot kroppen min ta seg av pressingen. Jeg satt bare på toalettet.
Min ektemann var urolig for at jeg skulle presse for hardt, så jeg ble nødt til å forsikre han om at jeg kjente hodet.
Endelig sa min mann at han kunne se hodet.
Han oppmuntret meg til å fortsette. Han uttrykte også at han var bekymret for at sønnen vår skulle slå hodet sitt i toalettskålen eller ramle ned i do (haha). Da ba jeg han om å hjelpe meg opp så jeg kunne føde stående.
Min mann så på meg som om jeg var gal, men hjalp meg opp. Jeg sto oppreist, holdt meg i håndklehengeren og lot kroppen gjøre et siste press og han var endelig ute. Min man sto der i sjokk, og fotograferte.
Jeg har aldri følt meg så sterk og fullkommen i hele mitt liv. Våre kropper er virkelig fantastiske!! Morkaken kom av seg selv etter rundt tjue minutter. Vår sønn veide 4300 gram, var 56 centimeter lang og med et hode på 36 centimeter. Han er ingen gjenommsnittsbaby ettersom min mann er veldig høy (2 meter). Så om du er redd eller tror at du ikke kan, DU KAN!!! Ikke vær redd, våre kropper er laget for dette
– Marissa Heckel
Etter å ha delt sin opplevelse har nettet nærmest kokt over av kommentarer som hyller den modige moren for sitt mot!
Jeg tror ikke at jeg hadde turt å føde hjemme, men jeg blir utrolig inspirert av å lese Marissa sitt innlegg. For en utrolig sterk kvinne. Del om du er enig!
Husk at du alltid må konsultere med en lege eller jordmord om du er interessert i eller nysgjerrig på å føde hjemme. Denne gangen gikk det bra, men det finnes alltid en risiko for komplikasjoner.
