En foreldres største mareritt er å se sitt barn syk. Man kan kjenne seg maktesløs og urolig. Å se sitt elskede barn ha det vondt er kanskje det verste som finnes.
Ruth Scully, mamma til Nolan (4), fikk oppleve noe forferdelig.
Da hun skulle inn på badet så hun Nolan ligge på baderomsmatten utenfor døren. Hun innså med en gang at det var svært alvorlig.
Men snart ble det verre, og Nolan begynte helt plutselig snorke høyt om natten. Dessuten virket det som om han fikk problemer med å puste.
For å være på den sikre siden tok Ruth med seg sønnen til sykehuset, hvor han ble undersøkt, skriver Yahoo News.
Legen skrev ut både antibiotika og nesespray til den lille gutten.
Nolan ble dog ikke bedre, så derfor bestemte legene seg for å operere bort hans polypper og mandler.
Etter ytterligere tester viste det seg at lille Nolan led av krefttypen rhabdomyosarkom, den vanligste formen for bløtdelskreft hos barn.
Den tragiske beskjeden innebar at Nolan måtte bruke store deler av livet sitt på sykehuset, hvor han ble behandlet med stråling og cellegift.
Ville ikke skilles fra mammaen sin
Nolan ble dessverre svært syk og det eneste som han fant trygghet i var mammaen. Han ville alltid være med mammaen og da hun gikk på toalettet eller skulle dusje, så ventet han alltid utenfor baderomsdøren.
I februar 2017 var Nolan så dårlig at behandlingene ikke ga noen effekt mer. Legene hadde gjort alt, men prognosen så svært ille ut.
Ruth innså at hennes elskede sønn ikke hadde lenge igjen å leve. Nolan forstod det også. Han var knust, men også urolig, fordi han ville ikke svikte mammaen sin.
Nolan forstod hvor mye mammaen hadde stilt opp for ham i livet. Så mye hun hadde kjempet for hans skyld.
Da Nolan forlot sykehuset med familien, handlet det sannsynligvis bare om dager.
Ruth tok en dusj, og Nolan ventet utenfor baderomsdøren, som han alltid gjorde.
Men da Ruth kom ut fra badet, hadde Nolan havnet i koma. Mirakuløst nok våknet han og Ruth kunne slappe av. Senere gikk hun og la seg i sengen for å sove, Nolan krøp opp i sengen og la seg ved siden av mammaen sin. Så sa han:
«Jeg elsker deg, mamma».
Deretter sovnet han inn. Hjertet hans hadde kjempet så lenge, men klarte det ikke mer.
For en forferdelig sorg at en så ung gutt ikke lengre er i live. Han elsket virkelig mammaen sin og hun elsket ham. Det er virkelig smertefullt å ta inn. Hvil i fred, elskede Nolan.
