Døden er noe nesten ingen av oss vil tenke på, men om du hadde visst at din tid snart var over, hadde du hatt et siste ønske?
Ville du ha besøkt et spesielt sted eller vært sammen med en du er glad i? Eller kanskje har du et husdyr du ville ha truffet en siste gang?
De fleste som har husdyr, vet at båndet mellom mennesker og dyr kan være minst like sterke som de mellom mennesker.
Men dessverre er det slik at svært få sykehus, kanskje ingen, tillater besøk fra dyr, ikke engang for de som aldri kommer til å komme seg derfra.
For noen som ligger på dødsleiet kan et adjø til sitt elskede husdyr bli vanskelig å få til, det kan faktisk bli umulig.
Det er selvfølgelig veldig tragisk, for det bør jo være mulig for pasienter å få treffe sine kjære dyr, uten at det skal måtte utsette andre pasienter for fare.
For noen år siden delte en mann med brukernavnet Mellifluous_Username sin historie på Reddit der han fortalte om sin døende kone og hennes siste ønske.
Den historien berørte meg så dypt at jeg nå gjerne vil få dele den med dere.
Sykehuset der hun lå, tillot ingen dyr, men da hun ba om å få treffe sin hund Bella en siste gang, bestemte mannen seg for å ta saken i egne hender.
«Min kone lå på sykehuset etter en svært tøff operasjon, som et par dager senere ikke så ut til å ha gått så bra som vi hadde håpet på. Prognosen så ikke bra ut.
Hun kunne prate, men hverken spiste eller drakk, hun var helt avhengig av intravenøst og sterk smertelindring. En gang lykkes hun med å overtale meg til å smugle med hunden vår inn til rommet hennes, slik at hun kunne få treffe henne «en siste gang».
«Vår hund Bella er en 20-kilos Australian Shepherd, og det skulle vise seg at hun passet perfekt i en vanlig reiseveske.
Jeg pakket henne ned, med glidelåsen og åpen og la henne i bilen til vi kom frem til sykehuset. Da vi kom frem «forklarte» jeg henne at jeg skulle åpne om bare noen minutter og at hun snart skulle få treffe mammaen sin».
«Utrolig nok hverken bjeffet eller ulte hun. Da jeg gikk forbi sykepleierstasjonen, forklarte jeg bare at jeg tok med litt ting for å gjøre min kones sykehusopphold mer bekvemt. «Ikke noe problem», svarte de».
«Da jeg kom inn i rommet lå kona mi og sov. Jeg åpnet veska og Bella hoppet umiddelbart opp i senga og la seg forsiktig på brystet hennes, helt uten å komme borti slanger og lignende. Hun la seg på en måte som gjorde at hun så rett inn i kona mi sine øyne og hun lå musestille i rundt 20 minutter, til kona mi våknet og begynte å jamre av smerte.
Bella begynte med en gang å slikke henne, og var helt stille, som om hun visste at vi ville bli avslørt om hun bjeffet.
Kona mi klemte henne i nesten en time og smilte hele tiden.
Vi ble fersket av en sykepleier, men hun ble så rørt, så hun lovte å ikke sladre.
Da min kone til slutt sovnet, pakket jeg Bella ned i reisevesken igjen.
Kona mi sovnet sørgelig nok inn bare noen dager senere, og nå, hver gang jeg tar frem reisevesken (eller en hvilken som helst veske), tror Bella at hun skal få treffe henne igjen».
Jeg er så glad for at hun fikk sjansen til å møte sin elskede hund Bella en siste gang. Alle burde få sitt siste ønske oppfylt, og de bør få slippe å snike seg til det.
Del gjerne denne sørgelige, men vakre historien med alle du kjenner som elsker hunder og forstår hvor viktige de er for oss!
