Vold mot barn er noe som bør ha høy prioritering for politiet, men det er ikke alltid at slike tilfeller blir plukket opp. Det foregår mye bak lukkede dører som vi kanskje aldri får vite om.
Mye tyder på at de barna som utsettes for vold og seksuelle overgrep lider i det stille og at de opplever at de lover og rettigheter som finnes, ikke gjelder for dem.
Politimannen Jody Thompson har jobbet hele sitt politiliv med akkurat disse utfordringene og spørsmålene. Han bor sammen med sine tre barn og kone, i Poteau, Oklahoma.
Han hadde sett mye i sin jobb – men for en stund tilbake skjedde det noe som skulle forandre hans families liv for alltid.
Alt startet da Jody fikk en hastende alarm om barnemishandling på radioen sin. Han kjørte lynraskt til stedet og åpnet døra.
Der inne ble han møtt av et grusom, hjerteskjærende og fryktelig syn.
Politimannen, som tidligere hadde tjenestegjort i militæret, Jody Thompson visste at det var ille da hun tok imot alarmsamtalen denne vårdagen i april 2015.
Han visste også at slike samtaler ikke nødvendigvis var så ille som det kunne høres ut som på radioen. Men denne gangen var det alvor. Etter 16 år i politiet kunne han føle forskjellen.
Jody hørte desperasjonen i stemmen på den som ringte – personen sa at noen foreldre holdt på å drepe barnet sitt.
Jody hadde lenge jobbet på avdelingen for barnemishandling og vold i nære relasjoner. Han var ute og patruljerte når alarmen kom, men han bråsnudde bilen og kjørte umiddelbart til stedet.
Men til tross for hans omfattende bakgrunn kunne ingenting ha forberedt ham på det fryktelige synet som han skulle bevitne denne aprildagen.
Jody fikk et stort sjokk da han brøt seg inn i huset og oppdaget en redd og forvirret 8 år gammel gutt – bundet fast i hender og føtter med et tau.
Gutten var åpenbart på sultegrensen og helt dekket av blåmerker. Foreldrene hadde satt ham fast i en søppelkasse, fylt med isvann.
Det var tydelig at 8-åringen hadde blitt utsatt for grov tortur – den lille gutten ristet så voldsomt fra sjokket og kulden at han ikke kunne prate.
I det øyeblikket visste Thompson at han aldri noensinne kunne forlate guttens side – han ble umiddelbart dratt til ham og kjente en overveldende følelse som sa til ham at han måtte beskytte gutten, til enhver pris.
Selv om han var nær døden og nesten ikke kunne snakke, så var det noe kjent med gutten – han var ikke ulik Jodys egne barn.
Gutten, som heter John, ble med en gang fraktet til sykehuset og var i kritisk tilstand. Politimannen Jody Thompson forble hele tiden ved Johns side.
«Jeg lovte ham at ingen kommer til å skade deg lenger, du er med meg», forteller Jody.
”Og han fortsatte med å si: «De kommer til å drepe meg. De kommer til å drepe meg. De kommer til å drepe meg'».
Det ble snart tydelig at politiet og John delte et helt spesielt bånd. Jody var Johns reddende engel og politikonstabelen overvåket gutten ved sykehussenga – dag og natt.
Da gutten ble fotografert for en rettsmedisinsk undersøkelse noterte legen at man kunne se alle ryggvirvler og ribbein på gutten. Hans skuldre stakk ut. Hans ansikt var smalt. John veide knapt 27 kilo.
Da samme lege deretter dukket opp i rettssaken, vitnet han om at han ikke kunne finne en tomme på kroppen som ikke hadde blåmerke eller annen skade.
Nesten umiddelbart etter at John var frisk nok til å dra fra sykehuset, gjorde Thompson og hans kone noe utrolig: De adopterte John til sin familie.
Tok avgjørelsen 24 timer senere
Nesten 700 000 barn forsømmes hvert år i USA. Mange av disse barna går ut og inn av ulike fosterhjem hele oppveksten. Jody Thompson kjente til statistikken. Bare i hans fylke søker hundretusenvis av barn om et nytt hjem for alltid.
Alt dette tenkte han på den natten mens John kjempet for livet på sykehuset. Rundt tjuefire timer etter han hadde møtt gutten, tok Jody og kona avgjørelsen om å adoptere John.
Spoler vi frem tiden til 2018 er ting og tang veldig annerledes.
John har gjort store fremskritt i sin kamp for å overvinne traumene han led av etter sine tidligere foreldres gjerninger.
I dag får John all kjærlighet og trygghet han trenger, i en ny familie som elsker ham. Han har toppkarakterer på skolen og var en de mest begavede guttene i klassen sin.
På et lite sted som Poteau kjenner alle til alle. Likevel har Jody og hans familie klart å holde adopsjonen hemmelig.
Jody ville ha det slik, for å beskytte Johns integritet når han skulle tilpasse seg til sitt nye liv. Politimannen Jody følte heller ikke at han trengte noen klapp på skuldra for sin avgjørelse. Han ville at John skulle få vokse opp i fred og ro, uten masse oppmerksomhet fra mediene.
«Mine biologiske barn kjente aldri til hele historien – de trodde bare at vi tok John med hjem en dag fordi han trengte et hjem», forteller Jody.
Men historien sluttet ikke der…
Thompson-familien har hjulpet John å lege de sårene som hans biologiske foreldre pådro ham.
Men historien slutter ikke der. Da Jody gikk gjennom adopsjonsprosessen med John, oppdaget man at Johns biologiske mamma nylig hadde fått en liten jente mens hun satt i fengsel.
Uten å nøle dro Johns nye foreldre rett til sykehuset for å plukke opp den nyfødte jenta. Hun var ikke engang 24 timer gammel når hennes adopsjonspapirer ble skrevet under på.
Hun har det også bra i dag og vokser opp side om side med sin biologiske bror.
Da KFSM Fort Smith rapporterte om den rørende historien spurte reporteren politimannen Jody om den dagen han fant John bundet fast og mishandlet.
Jody fikk spørsmål om han visste at han så på sin fremtidige sønn:
«Da jeg så ham… da jeg så ham i det huset, da visste jeg», fortalte Jody, med tårer i øynene.
At de deler et sterkt bånd er krystallklart. Det finnes så mye naturlig kjærlighet og beundring for hverandre, spesielt fra John sin side.
«Han (Jody) er grunnen til at jeg lever nå», sier John.
Ble holdt hemmelig i flere år
Både John og søstra har fått en ny sjanse i livet, noe som ikke hadde vært mulig om de fortsatt levde med kriminelle og voldelige foreldre.
Når det gjelder Jody Thompson håper han at denne historien kan kaste et lys mot alle de gode politimennene som jobber hardt hver dag – og gi økt bevissthet om det urovekkende antallet barn der ute som trenger et trygt hjem.
Hele historien ble oppdaget da Jody ble belønnet med en hederspris for sin vilje til å gi mishandlede barn et nytt liv.
«Vi ville ikke at historien skulle bli offentlig. Vi gikk ikke ut med historien. Men nå når den er der ute og vi har omfavnet den, vil vi at verden skal vite at ikke alt er mørkt og helvete. Spesielt innen politimyndighetene, vi har innimellom et dårlig rykte. Men alt vi gjør handler ikke om å sette håndjern på mennesker. Vi bryr oss virkelig om det samfunnet vi lever i, og denne historien viser det, sier Thompson.
Jeg må si at denne historien om Jody og John traff meg rett i hjertet.
For en fin politimann og familiefar Jody er, han var ikke interessert i å få masse oppmerksomhet, men gjorde dette for Johns beste!
Og husk på det at man ikke er mindre foreldre selv om du ikke er i biologisk slekt med barnet. Foreldreskap sitter ikke i ditt DNA, det sitter i hjertet.
Lik og Del hvis du er enig!
