Jeg vet ikke hvordan det er med deres katter, men min pus elsker å gå ut når det er masse snø ute.
Han står og venter ved døra på å bli sluppet ut – men når han så har vært ute i noen minutter kommer han alltid løpende tilbake.
Kanskje var det ikke så herlig likevel, med kulde og snø? Derfor er jeg ganske nøye med å passe på at katten var alltid får komme inn igjen fort.
Men katter som ikke gis muligheten til å komme inn og varme seg med jevne mellomrom kan få frostskader på ører, haletippen, poter og tær.
Derfor forstår jeg godt at Donald Czyzyk fikk sjokk da han kjørte til jobben sin på Happy Tails Humane Society i Illinois forrige uke.
Når han gikk ut så han noe merkelig ligge nærme ved innkjørselen. Der sto det et transportbur, halvveis begravd i snøen.
Det så ut til å være helt dekket og fullt av snø og is, mest sannsynlig fra en brøytebil som hadde kastet fra seg snø, slik at det gikk gjennom gitteret og hele veien inn i buret.
Da Donald nærmet seg så han et lite øre stikke ut. Det var tydelig at det var et dyr inne i buret, nesten helt begravd i snøen.
Donald, som jobber som veterinærassistent på Happy Tails, løp umiddelbart frem til buret og begynte å grave i panikk. Han var urolig for at den som var befant seg på innsiden enten hadde forfrosset eller blitt kvalt av den tunge snøen.
Når han endelig fikk løs buret fra snøen, tok Donald den under armen og løp inn til dyrehjemmet. Han gravde ut mer snø og så fikk han endelig se henne: En liten grå katt, stivfrossen og med biter av snø og is i pelsen.
Men hun levde.
«Hun har ingen skader», forteller Donald Czyzyk til The Dodo og fortsetter:
«Men hun var veldig våt og kald».
Ingen vet hvor lenge katten har sittet fast i snøen og kanskje vil man heller ikke vite det…
Den siste uken har en polarvirvel med ekstremkulde trukket seg over USA og Illinois. 21 mennesker har dødd av kulderelaterte omstendigheter og Illinois tilhører et av de hardest rammede områdene, skriver DN.
Brøytebilene har vært ute dag og natt – men heldigvis oppdaget Donald det røde buret fra veien.
Etter kattens mirakuløse overlevelse bestemte redningsteamet seg for å navngi den lille kjempen: Hun fikk hete Vinter.
Da Vinter hadde fått tine seg opp og komme seg igjen, begynte hennes herlige personlighet å vise seg frem til de ansatte på dyrehjemmet.
«Vinter er veldig utadvendt, rolig og har skikkelig personlighet», forteller Donald Czyzyk og fortsetter:
”Hun elsker å gni hodet sitt mot ting og å surre rundt på rommet sitt».
Det viste seg at Vinter var cirka 1 år gammel, men den tidligere eieren klarte de ikke å spore opp.
Det virket som om hun bare hadde blitt dumpet utenfor dyrehjemmet, det virket ikke som om noen ville ha henne lenger.
Men heldigvis hadde hun det bra fysisk og dyrehjemmet fikk fort passet på at hun ble adoptert av en familie i nærheten.
Så nå har Vinter kommet til et varmt, trygt og kjærlighetsfullt hjem. Hun kommer aldri til å måtte bekymre seg for om hun er elsket eller for å bli forlatt.
”Hun får komme til et hyggelig gift par som har en hund, det er en familie vi har kjent i mange år», sier Donald.
Visst er det fantastisk med alle mennesker der ute som bryr seg om utsatte dyr?
Selv om jeg mangler ord for den eller de personene som etterlot stakkars Vinter, velger jeg å fokusere på det positive i denne historien.
Og det at Vinter fikk komme til et trygt og kjærlig hjem – det er noe alle husdyr fortjener!
Lik og del hvis du vil spre denne fine historien videre med alle dine dyreelskende venner på Facebook.
