Mange av oss glemmer aldri den første læreren vi har, en person som hjalp oss å ta våre første, vaklende steg på en reise mot hva vi har blitt utviklet til og endt opp som i dag. For lærerne er det derimot nye ansikter og elever man skal lære å kjenne – og innen man vet ordet av det hopper de videre i årgangene og en ny skoleklasse dukker opp. Det kan jo da tenkes at det er litt vanskelig å huske alle navnene, spesielt hvis du er som lærerinnen Lorly Schik, som har undervist i nærmere 50 år. Men til tross for alle disse årene kunne hun fortsatt minnes alle gamle elever som hadde sittet i klasserommet hennes – og en dag når hun så på tv skjedde noe fantastisk.
Allerede på 1940-tallet startet Lorly Schik sin lange karrière som lærerinne i amerikanske Minnesota. Med et varmt hjerte veiledet hun utallige elever før hun, nesten 50 år senere, gikk av med pensjon i 1989.
Noen år senere gikk mannen bort, og når hun fylte 90 år flyttet hun inn på et eldrehjem. Der satt hun ofte å kikket på tv, og en dag dukket et kjent ansikt opp på nyhetene.
Lorly Schik dro frem et gammelt skolebilde, og det hun trodde stemte.
Nyhetsreporteren på KARE 11 Sunrise var en tidligere elev som hadde vokst opp og blitt en stilig mann. Det hadde gått nesten 30 år siden hun underviste ham, men Lorly Schik kjente fortsatt igjen den lille gutten fra klassen sin!
Hun bestemte seg for å skrive et brev til guttens foreldre. ”Det er med stor stolthet at jeg ser min tidligere elev lede nyhetene på KARE 11. Jeg kan fortsatt se ham for meg som en liten mørkhåret gutt på skolebenken.”, skrev hun blant annet før hun ba foreldrene hilse til gutten.
Foreldrene ga hele brevet til sønnen. ”Jeg var nødt til å møte henne igjen”, forteller nyhetsreporteren. Slik ble det – og 30 år etter de sist så hverandre fikk de endelig gjenforenes!
De satt seg ned sammen, gikk gjennom gamle minner og pratet om alt som hadde skjedd oppover årene.
Lærerinnen hadde blant annet tatt vare på et brev hun hadde fått fra guttens mor når hun underviste ham i 1988. ”Jeg vil bare takke deg for at du gjorde Corys første år på skolen til en slik flott opplevelse. Han nøt hvert øyeblikk av det, og hadde tårer i øynene når han innså at han ikke skulle gå i klassen din neste år. Du har gitt et positivt inntrykk på Corys og mange andres liv og du skal være veldig stolt om kunnskapen din som lærer”, sto det. De fine minnene som de gjenoppleve sammen fikk begge to til å begynne å gråte.
Så flott at de fikk møtes igjen!
Her kan du se ett klipp fra når lærerinnen og eleven hennes møtes etter alle disse årene:
Så fantastisk at lærerinnen fortsatt husker alle ansiktene selv om 30 år har passert. Det viser virkelig hvor mye en lærer bryr seg om elevene sine! Del denne videre hvis du også vil hylle alle fantastiske lærere der ute.
