Å oppdra et barn er ikke alltid enkelt – og da spesielt ikke hvis du må gjøre det på egen hånd når den andre forelderen er fraværende. Når Sean Whalen var liten ble han, broren og moren kastet ut av hjemmet etter bråk mellom begge foreldrene. Moren var tvunget til å oppdra begge barna helt alene og måtte arbeide i to jobber fra tidlig til sent for å få ting til å gå rundt. 30 år senere var Sean med sin egen sønn og spiste på en restaurant. Etter en liten stund fikk han øye på en servitør – og fikk inntrykket av at hun absolutt ikke ville være der, men at hun akkurat som hans egen mamma, jobbet hardt for å kunne forsørge barna sine som en alenemamma. Sean fikk en fin idé, og historien hans om den harde skilsmissen og det som skjedde på restauranten spres nå som ild i tørt gress på nettet.
I ett opplysende Facebook-innlegg forteller Sean om besøket på den kinesiske restauranten, hvor han husket tilbake til skilsmissen og alle ofringene moren gjorde.
”SKILSMISSE. Den dagen foreldrene mine gjorde det slutt kommer alltid til å sitte i minnet mitt. Jeg og pappa havnet i et stort slagsmål. Jeg, moren min og lillebroren min dro derfra siden faren min ble helt gal. Vi bodde på ett hotell den natten. Når vi kom tilbake neste dag hadde pappa allerede byttet lås på døren. Jeg så hvordan mamma bønnfalt han gjennom døren for å slippe oss inn for å hente klær”, skriver han og fortsetter:
”Jeg, moren min og lillebroren min flyttet inn i en liten leilighet og hadde absolutt ingenting. Personer fra kirken kom med kasseroller, stekepanner, sofaer, senger og mat. Pappa tok ut penger fra banken og etterlot mamma bokstavelig talt med det hun hadde i lommeboken. Hun kunne ikke gjøre noe som helst. Ingen familie i nærheten. Ingen ordentlig støtte bortsett fra de fremmede i kirken.
Jeg begynte først å innse hvor mye mamma gikk gjennom med to jobber når jeg selv ble en enslig forelder. Når jeg var yngre forsto jeg aldri all styrken og anstrengelsene hun påtok seg for meg og lillebroren min. Hun slet. Hun jobbet livet av seg sånn at vi kunne ha ting i orden. Hun gjorde alt hun kunne sånn at jeg og broren min kunne ha alt som vi noensinne drømte om.”
Bilde: Sean Whalen (Facebook)
Så når Sean og sønnen nylig satt på restauranten fikk han plutselig øye på en ny servitør – som absolutt ikke passet inn i omgivelsene. Men hun var fantastisk.
”Gjennom småprat og påfylling av vann fikk jeg følelsen av at denne enslige moren ikke ville være der, men måtte gjøre det og prøvde så godt hun kunne å smile. Det rev litt i hjertet mitt. Jeg tenkte på mamma, og jeg så samme kamp hos denne kvinnen som jeg hadde sett i moren min. En enslig mor. Kanskje etter eget ønske. Kanskje ikke. Men hun jobbet fortsatt en onsdagskveld for å sørge for at det var mat på bordet og sko på barnas føtter.
Ikke for rikdom. Ikke for status. Men for å leve. For å forhåpentligvis kunne gi ting til barna som får dem til å le. Jeg sympatiserte med henne. Jeg kjente smerten hennes. Jeg kunne ikke slutte å tenke på min egen mor og hvor vanskelig det er for en enslig mor å gå fra å være husmor til forsørger. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det føles for noen mødre.
Jeg vet at tipsen min ikke betaler leien hennes.
Jeg vet at tipsen min ikke betaler barnas tannlegeregninger.
Jeg vet at tipsen min ikke fyller opp kjøleskapet.
Men jeg håpet at for kvelden kunne det på ett vis gi henne et smil, og at hun kan gå hjem til barna sine gladere enn når hun forlot dem.
Jeg kjenner ikke til hele historien hennes. Jeg trenger ikke det. Jeg kjente i kveld at noen kanskje gjorde dette for mamma langs veien, og at det var det som fikk henne til å komme seg gjennom arbeidet på kvelder hun ville gi opp. Jeg vet ikke. Jeg kommer kanskje aldri til å få vite det. Men jeg vet dette:
Jeg har blitt velsignet med mer enn det som kan regnes ut, og mamma la veien for mitt levebrød. Hun viste meg hvordan man kjemper tilbake, Hun viste meg hva arbeid og anstrengelse er. Jeg håper at denne lille gesten med sønnen min i kveld kan lyse opp denne kvinnens liv sånn at hun kan våkne opp i morgen og slåss i medvind.
Enslige mødre som kjemper… RESPEKT. Dere er fantastiske og deres etterkommere kommer å lære fra anstrengelsene deres. De ser opp til dere. Akkurat som jeg ser opp til min mamma.
Mamma, jeg elsker deg. Du er helten min.”
Etterpå lastet Sean opp et bilde på Facebook – hvor han har gitt servitøren 100 dollar i tips, noe som tilsvarer nesten 900 kroner. Så fint!
Bilde: Sean Whalen (Facebook)
Del denne videre hvis du også syns dette var en gripende historie flere burde lese!
