Alle barn blir syke iblant, og uansett hva som er feil blir man alltid urolig som foreldre. Man vil ikke se barnet sitt lide, og om det hadde gått hadde man selv tatt over smerten.
I dag går de aller fleste sykdommene an å gjøre noe med, men dessverre ikke alle.
6 år gamle Elena Desserich fra Wyoming, USA, var akkurat som alle andre 6-åringer og elsket å male, lese og leke. Hun drømte om at hun en dag i fremtiden ville få egne barn, og hun ville dessuten bli lærer.
Men en dag fikk Elenas foreldre en beskjed som ingen foreldre trenger å få. Elena hadde en hjernesvulst. Og den gikk ikke an å kurere. Elenas foreldre, Keith og Brook, ble helt knust da legen sa at deres lille solstråle, sannsynligvis ikke hadde mer enn 135 dager igjen å leve.
Startet å skrive dagbok
Men istedenfor å deppe totalt, ønsket de å gi datteren sin en glad og minneverdig avslutning på livet.
Hver dag gjorde de noe spesielt for Elena og hennes lillesøster Gracie.
De var redde for at Gracie ikke skulle huske storesøster, og startet derfor å skrive en dagbok om Elena som Gracie kunne lese i når hun ble eldre.
Dagene gikk og Elena ble bare verre og verre. Til slutt tapte hun evnen til å snakke, og hun ble også delvis lammet.
Ingen kunne forberede dem på smerten.
1. august 2007 tok Elena sitt siste åndedrag, og familien var helt ute av seg av sorg. Til tross for at de hele tiden visste hva som ville komme, kunne ingenting forberede dem på den ufattelige smerten de følte.
Ingen visste om Elenas planer
Men ingen i familien visste at Elena hadde startet å forberede sin egen død, på sitt aldeles så spesielle vis.
Dager etter Elenas bortgang startet familien å finne gjemte beskjeder i hjemmet.
På lappene hadde Elena skrevet hvor mye hun elsket familien sin. Og det drøyde ikke lang tid før familien startet å finne lapper overalt i hjemmet. I bøker, sokkene, CD-deksler, blant julepynten og i ulike skap.
Ingen lapp var lik den andre. På en kunne det stå: «Jeg elsker dere», på en annen var det en tegning av hjerter og blomster.
”Hun var et barn som var intelligent til fingerspissene. Jeg hater tanken på at hun visste at hun var døende, men jeg tror faktisk hun visste», sa Elenas far, Keith Desserich, til Daily Mail.
Elena hadde til og med gjemt små lapper hos slektninger. Litt etter litt hadde familie og slekt funnet hundretalls meldinger, som fylte hele tre store sokker.
Og det var fantastiske påminnelser om den lille jenta som ikke fantes lenger, men som de alle elsket så utrolig mye.
”Jeg tror at lappene var hennes måte å fortelle til oss at alt skulle bli bra. Det føles som en klem fra henne, hver gang vi finner en», sa hennes mor, Brooke Desserich, til Daily Mail.
Publiserte en bok
To år etter Elenas død bestemte foreldrene, Keith og Brooke, å publisere en bok som en hylling til datteren sin, og som en måte for Gracie å minnes storesøsteren sin.
Boken inneholder alle lapper – utenom to, som foreldrene sparte for å ha med seg overalt de går. Alle inntektene går uavkortet til kreftforskning.
”Det er vår måte å spare den siste meldingen på,» sa Brooke til Daily Mail.
Det er så sørgelig. når barn tas i fra oss i en så ung alder.
Til tross for at Elena ikke finnes blant oss i dag, kommer hun aldri noensinne til å bli glemt.
Del artikkelen med dine venner på Facebook, om du også hater kreft!
