Om du er mamma (eller om du kjenner en) vet du at hverdagen som mor er både fantastisk, krevende, skummel og stressende – alt på en gang.
Mammalivet er full av prøvelser og føles ofte som en eneste røre av klissete hender, sølt melk, flekker og gigantiske mengder med klesvask.
Og når du endelig begynner å få orden på ting og tang er det alltids en ny klesvask eller en ny flekk som venter på deg.
Javisst kan vi tulle og tøyse om hvordan det er å trampe på legobiter og når barna maler «tegninger» over hele veggen – men ofte er vi ganske frustrerte over situasjonen.
Ikke sjeldent renner tålmodigheten over.
Heather Duckworth er en mamma som vet dette mer enn noen annen, men nå har hun en påminnelse til mammaen rundt om i verdens, som jeg tror du vil høre på.
Dessverre krevdes det en tragedie for at hun skulle lære nettopp dette.
Heather Duckworth er på mange måter en mamma som andre, men en ting gjør at hun skiller seg ut.
Hun mistet sin unge sønn for noen år siden og derfor deler hun nå et viktig budskap til alle andre foreldre.
Heather delte sin historie på Facebook under tittelen «Den Blå Flekken». Når du leser den selv, forstår du hvorfor den har truffet så mange rett i hjertet.
Alt begynte når Heather plukker opp en slimklump fra gulvet som datteren hennes hadde mistet. Plutselig ble alt så klart for henne..
Datteren hennes hadde gjort sitt beste for å tørke opp flekken, men Heather måtte raskt rykke inn og hjelpe til.
Selvsagt mumler hun for seg selv og var ordentlig irritert over situasjonen, men plutselig innså hun at flekken ikke var verdt å bli sur over.
Hun husket tilbake 14 år. Da var Heather mamma til toårige trillingggutter og en fireårig liten gutt. Hun hadde enda ikke fått en datter.
Akkurat denne kvelden kjempet hun med å få alle guttene i seng. Med fire små barn i huset var livet ikke annet enn en tornado av aktivitet – det var ikke noen ende på kaoset.
Hun brukte mesteparten av tiden med å jage barna, og det føltes som om hun prøvde å forhindre tredje verdenskrig.
«Hendene mine var fulle, men også hjertet mitt».
Når kvelden nærmet seg den dagen for 14 år siden, hadde alle barna blitt matet og badet. Heather skulle bare plukke opp det siste i barnas rom og rydde unna litt ting.
Barna hadde radioen på det høyeste volumet og sang og danset, de løp rundt og hadde det gøy som vanlig. Dette var dog siste gangen denne type feststemning skulle være i huset, av flere grunner.
For midt i det hele kikket Heather ned på gulvet og så noe på teppet. Det var en stor, blå flekk.
En av trillingene, Jacob, sto på gulvet og holdt i en penn som hadde gått i stykker – blekket hadde spurtet utover teppet. Blekket var også på pysjamasen hans, kroppen og over hele rommet.
Heather så det og var mildt sagt frustrert. Begeret holdt på å renne over.
«Jeg ble så utrolig forbannet og tok med sønnen min på toalettet for å vaske han. Mannen min begynte å skrubbe de lyseblå flekkende på teppet. Tårer av frustrasjon trengte seg gjennom øynene mine. Jeg var bare så trøtt. Og sint. Veldig sint. Jeg var ikke sint på sønnen min, som var blå som en smurf, men forbannet på meg selv for at jeg lot pennen min være et sted der mitt lille barn kunne nå den,» sier mammaen og fortsetter:
«Vi hadde bare bodd i huset i seks måneder og nå var teppet helt ødelagt. Vi skrubbet den flekken i over en time på kvelden, men den var fortsatt der».
Heather og mannen hennes ansatte til og med profesjonelle vaskere, men til ingen nytte.
Frustrasjonen vokste
Flekken fortsatte å gå henne på nervene og hun ble irritert over den hver gang hun så den.
«Den fikk meg til å føle meg sint og irritert over at jeg lot pennen ligge der så sønnen min kunne nå den, det kjentes som om jeg var en mislykket mamma. Den blå flekken fremkalte så mye negativt i livet mitt. Jeg hatet den,» forteller Heather.
Når frustrasjonen over flekken forsette å vokse forsvant plutselig betydningen av den – på et øyeblikk.
Den lille gutten som hadde knust pennen den dagen ble diagnostisert med kreft. To år etter at Jacob fikk diagnosen gikk han bort.
Jacob var nå borte, men den blå flekken var fortsatt i rommet.
«Den er fortsatt der… og nå… det er en konstant påminnelse om sønnen min. Men også en stadig påminnelse om frustrasjonen over noe så trivielt… noe så uvesentlig i livet».
Heather vil at alle mødre skal innse at det kommer til å dukke opp problemer når barn er små. Disse problemene kommer til å fortsette, til og med når barna blir eldre.
I dag er den blå flekken en stadig påminnelse om at livet er skjørt, men det er også det som gjør det verdt å leve.
En konstant påminnelse om å ikke bli sint over de små tingene. En påminnelse om at «ting» ikke er viktige, men mennesker.
En påminnelse om at ulykker skjer. En påminnelse om å slippe de små tingene og holde fast i det som er viktig.
Heather kaller hendelsen en «velsignelse i forkledning» og hun meddeler at hun skal leve med 1 million av de der blå blekkflekkende, om det førte til at hun kunne ha en dag til med sønnen sin.
Hun vil påminne mammaer og pappaer rundt omrking i verden om at de ikke skal være så selvopptatte og stresset over alt som skjer omrking dem – for da glemmer de å nyte de små tingene i livet, som i blant kan være frustrerende.
Heather fortsetter å rydde, vaske og skrubbe bort flekker for barna sine. Men når hun står der og sliter, forsøker hun å påminne seg selv om tiden da hun var på sykehuset med sin lille gutt.
Den blå flekken gjorde lenger ikke noe. Fokuser på de viktige tingene i livet og bli ikke for frustrert når barna dine roter og etterlater små ting etter seg.
Det spiller ingen rolle om det er skitne klær, en pyjamas på gulvet eller blå flekker på teppet – det er bevis på at vi gjorde noe rett på veien. Vi fikk barn.
Lik og del videre disse ordene om du er enig med mammaen!
