I Norge og i mange andre steder i verden har vi kommet veldig langt når det gjelder menneskers likeverd.
Alle menneskers rett til å elske og gifte seg med hvem man vil, uavhengig av kjønn eller seksuell legning er ikke et spørsmål – det er en rett.
Dessverre er det mange som ikke føler det samme som over, og de viser det i form av trakasseringer, forfølgelser og mobbing.
Og når hatet, mistenksomheten og intoleransen rammer unge mennesker gjør det ekstra vondt.
Den tragiske og sørgerlige historien om den 8-årige gutten Gabriel Fernandez viser tydelig hvorfor vi aldri skal la hatet vinne.
Den 22 mai 2013 kom en nødsamtaler fra alarmsentralen. Stemmen i den andre enden trang ambulansepersonale umiddelbart, ettersom hennes 8-årige sønn, Gabriel Fernandes, hadde sluttet å puste.
Når ambulansepersonellet ankom stedet, fant de en livløs og blåslått liten gutt på gulvet. Han var naken, hadde brudd i hodet og tre av ribbeina hans var brukket.
Gutten hadde også skuddskader og flere tenner manglet. Gabriel ble tatt med til sykehuset umiddelbart, men døde to dager senere.
«Det var skrubbsår. Det var åpne sår. Det var blåmerker. Det var hevelser. Det var merker på bena. Det ble funnet hud nede i halsen, det var utrolig mange skader på Gabriel, fra topp til tå,» forteller sykepleieren Alison Segal som var en av de som tok imot Gabriel den kvelden i mai 2013, i følge TV-kanalen ABC7.
Først var det ingen som visste hva som hadde skjedd med gutten – men ganske snart ble det åpenbart at det var resultatet av en veldig tragisk historie.
Og det verste av alt var at dette kunne vært unngått.
Mellom 2013 og 2012 kom det inn over 60 anmeldelser mot Gabriels mamma og hennes kjæreste, Isauro Aguirre.
Mange mennesker vitnet om hvordan paret mishandlet og torturerte sin lille sønn, Gabriel.
Blant annet kontaktet flere av Gabriels lærere de sosiale myndighetene. Hvorfor? Gabriel kom ofte til skolen med blåmerker i ansiktet, skadede hender, arr på kroppen og sprukne lepper.
Men myndighetene og politiet gikk aldri videre med anklagene.
Politiet gjorde et hjemmebesøk hos familien etter flere anmeldelser, men da politiet pratet med Gabriels mamma, hevdet hun at sønnen hadde flyttet til Texas med mormoren sin.
Alle anklagelsene rant ut i sanden, til tross for samtlige alarmbjeller som ringte høyt og tydelig.
Etter Gabriels død ble blant annet 4 sosialarbeidere sparket for at de hadde brutt en rekke punkter. Til og med politiet fikk massiv kritikk rettet mot seg.
«Det var røde flagg overalt, men dette ble ignorert. Og det er uforklarlig,» sier Zev Yaroslavsky, sjef på sosialavdelingen i Los Angeles.
Rett etter Gabriels død ble mammaen hans, Pearl Fernandes (34) og kjæresten hennes Isauro Aguirre (37) pågrepet.
Under rettssaken ble flere vitnemål lest opp, mange i juryen brøt sammen og begynte å gråte. Den systematiske torturen som Gabriel måtte gjennomgå over lang tid var ufattelig.
”Straffet for at han var homofil”
Gabriels søsken fortalte blant annet mammaen og, framfor alt, kjæresten var besatte av å straffe Gabriel, ettersom de påstod han var homofil.
Den seksuelle legningen ble for mye for kjæresten og mammaen. De tvang Gabriel til å leke med dokker og til å ha på seg jenteklær på skolen.
Anklageren Jonathan Hatami:
«Det handlet ikke om rusmidler. Det handlet ikke om psykiske problemer. Isauro Aguirre mishandlet Gabriel fordi han ikke likte han, fordi han trodde Gabriel var homo og for kjæresten var det en dårlig ting. Han utviklet et hat mot den lille gutten».
Gabriels 16-årige bror, Ezequiel, forklarte i skremmende detaljer om mishandlingen broren fikk, aller mest fra Aguirre.
I følge Ezequils vitnemål ble Gabriel slått daglig og ble tvunget til å spise rå, gammel kattemat. Ezequiel fortalte også til juryen at broren hans ble bundet og låst inn i et skap, uten mat og vann i flere timer.
Paret pleide så å le mens torturen pågikk, fortalte broren.
Gabirels lærere i førsteklasse, Jennifer Garcia, gråt i domstolen. Hun sier at hun tenker på Gabriel hver dag og hvordan han bare ville bli elsket.
«Jeg finner trøst i å tro at han ikke trenger å lide mer,» sier hun.
Mamma Pearl Fernandez har bare uttalt seg kort under hele prosessen og da sa hun at hun var lei seg og ønsket at Gabriel skulle leve, skriver 9 News.
Hun kritiserte også familiemedlemmer som pratet åpent om Gabriels tragiske historie, i følge moren ville de bare ha oppmerksomhet.
«Og jeg vet at, i motsetning til han, kommer plagåndene hans aldri til å få fred. De kommer til å ha en livslang lidelse å leve med, og jeg vet at jeg ikke er alene i min tro om at de får oppleve et helvete resten av livene sine».
Etter en lang rettsprosess som ble fulgt av hele USA, kom dommen denne uken.
Dommeren dømte mammaen til fengsel på livsstid og kjæresten fikk dødsstraff for det «bortimot dyriske» mordet på Gabriel.
Straffen ga en viss trøst til de øvrige i Gabriels familie, som kjempet for at gutten skulle få oppreisning.
Slektninger av Gabriel har lenge drevet en Facebook-side og pratet åpent om guttens sak, for å gjøre andre oppmerksomme på de grusomhetene som førte til guttens død.
For Gabriel var en glad, livlig og utrolig kjærlighetsfull liten gutt!
Selv om ingenting kommer til å bringe deres Gabriel tilbake, har guttens historie fått stor påvirkning og forhåpentligvis forhindret at dette noen gang skjer igjen.
Saken har fått mange til å fundere på hvordan barnemishandling og hat mot de som er ulike kan motarbeides.
Som et resultat av Gabriels død, har myndighetene i Los Angeles gjort store forandringer i sine metoder og innfør mer praktiske øvelser med sosialarbeiderne, for at de skal kunne få enda mer erfaring for de som jobber ute i feltet.
Det gjør vondt i hjertet å lese om Gabriels død og jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor man torturerer og mishandler en 8-årig gutt!
Men vi skal aldri glemme deg, Gabriel, og jeg deler gjerne din historie i håp om at ingen barn skal trenge å gå gjennom det du gjorde.
Den eneste trøsten er at personene som gjorde dette fikk sin fortjente straff.
Hjelp gjerne å spre dette videre så vi holder minnet ved Gabriel i live?
